I dag tidlig fødte en 18 år gammel jente ei lita jente. Etterpå skrev hun en erklæring …, bestilte en taxi og forlot barselavdelingen uten å se seg tilbake. Men hun ante ikke hvilken overraskelse som ventet den lille babyen der inne.
Da jeg og kona mi ankom Ullevål sykehus på kveldstid, fylt av forventning og med en spenning i kroppen, gledet vi oss intenst til å ønske vårt fjerde barn velkommen til verden. Familien vår var allerede stor og livlig.
Vi må nevne at vårt andre og tredje barn tvillinger kom som en stor overraskelse den gangen, for det hadde aldri før skjedd i slekta vår. Under dette svangerskapet hadde vi begynt å spøke: «Tenk om det blir tvillinger igjen?»
Foreldrene våre ble målløse da vi fortalte det, men de stilte virkelig opp i starten. Etter den andre ultralyden fikk vi beskjed: «Ikke forvent tvillinger denne gangen.»
Så kom vår fjerde lille ninja til verden bare én denne gangen. Bekymringene forsvant raskt. Vi fikk eget rom, som jeg hadde betalt for på forhånd med norske kroner.
Noen timer senere fikk vi babyen på rommet for amming. Plutselig kom avdelingslederen inn, tydelig bekymret, og sa: «Det har oppstått en utfordring…»
Samme morgen hadde en 18 år gammel jente født ei jente, skrevet under på et frafalsdokument og reist fra sykehuset med taxi.
Hun hadde knapt krefter til å gå etter fødselen, men gjorde alt for å slippe å være der ett minutt lenger. Vi måtte la henne dra.
Den lille jenta hun forlot var vakker og sunn. Jeg tenkte for meg selv: «Du drømte om tvillinger Kanskje vi kunne ta oss av denne lille også?»
Vi kan jo føre opp at det er du som har født henne… Men nei, jeg ønsker ikke at denne jenta skal havne på barnehjem. Hva slags liv vil det bli for henne? Bare tanken får hjertet mitt til å blø … Det er klart, det er ulovlig.
Formelt kan en adopsjonsprosess settes i gang, men det vil ta måneder og gir ingen garanti. I mellomtiden vil barnet ende opp på institusjon.
Det var trist. Jeg ble virkelig berørt av situasjonen. Jeg kjente hovedsykepleieren, Ragnhild Andersen, godt; hun var det varmeste mennesket man kan tenke seg. Vi møttes til og med utenfor sykehuset iblant.
Kanskje det var derfor hun våget å stille meg et slikt vanskelig spørsmål.
Den unge moren valgte å forlate sykehuset rett etter fødselen;
Babygirlen var sunn, men trengte omsorg;
Offisiell adopsjon tar tid og har usikkert utfall;
Hovedsykepleieren tilbød hjelp av ren medmenneskelighet.
Det slår meg hvor skjøre livene våre er når nye barn blir født, og hvordan skjebnene veves sammen på uventede måter.
Nå som jeg har fått tenkt etter, forstår jeg at det å ønske et barn velkommen til verden alltid er fylt av håp og uro. Livet tar noen ganger kronglete og uforutsigbare veier, og da trenger vi hverandres medfølelse og støtte. Denne historien har minnet meg på hvor viktig det er å være et medmenneske, uansett hvor vanskelig valgene kan være.
