«Leter etter en spretten og energisk, ikke en på min alder»: Etter fylte 50 det er ikke det samme lenger 55-åringen skjulte 7 år og magen, men ble fornærmet da han fikk vite alderen min
Jeg trenger en kvinne som ikke er eldre enn førtito. Det er maks altså. Og helst om hun ser ut som om hun er trettifem. I femtiårsalderen, Tormod, det blir for mye. Jeg leter etter en som er energisk og sprek, ikke en jevnaldrende.
Selv er jeg kanskje ikke akkurat George Clooney, men på innsiden er jeg bare åtteogtyve. Dessuten, menn eldes som vin mer verdt for hvert år, mens kvinner du skjønner.
Jeg og venninna mi, Ragnhild, satt ved bordet ved siden av og ble ufrivillige vitner til denne forestillingen. Vi hadde stikket innom Kaffebrenneriet etter trening og diskuterte den nye kostholdsplanen, da denne mannsstemmen overdøvet samtalen vår.
Hørte du? hvisket Ragnhild og himlet med øynene. Han går visst til høyeste bud!
Ssst, smilte jeg. La oss høre ferdig. Dette er jo som spontan teater.
I mellomtiden stoppet ikke foredragsholderen:
For eksempel, jeg spiser aldri rester. Det er et prinsipp. Kvinnen skal lage fersk mat hver dag. Enn så lenge kan jeg jo koke meg litt pasta selv, jeg er ikke fin på det. Men om det først blir seriøst, så skal det være kjøttkaker, laks, hjemmelaget brød. Og hun må være slank. Jeg trenger kontrasten jeg er distingvert og hun skal være nett.
Og unger da? spurte kameraten hans med et sideblikk på distingverte. Du har jo voksne barn, snart barnebarn.
Flere arvinger? Nei takk, jeg har nok. Jeg trenger en følgesvenn for sjelen. Og for kroppen. En aktiv en, så jeg kan gå i marka, fjellet eller i det minste på hytta.
Jeg holdt på å sette teen i halsen. På fjellet? Han har vel ikke gått lenger enn til Narvesen.
Ragnhild, vedder du på at han prøver å bli kjent med meg? hvisket jeg og blunket.
Tuller du? blinket hun tilbake. Liv, du er ikke førti engang.
Ssst, ba jeg. Dette blir et sosialt eksperiment. Jeg er nysgjerrig på hvor dypt selvbedraget stikker hos enkelte menn.
Bekjentskapet skjedde fort, uten store anstrengelser. Vi utvekslet nummer, og om kvelden var vi allerede i gang med å skrive meldinger, som om vi hadde kjent hverandre lenge.
På nettet skjulte han seg bak kallenavnet Macho48.
Profilbildet tatt for ti år siden, mage trukket inn, BMW i bakgrunnen og et selvsikkert ansiktsuttrykk.
Noen dager senere inviterte Erik meg ut på date.
Han dukket opp i søndagsdressen. Knapper i dressjakka holdt på å sprekke av presset fra magen, som stolt pekte utover.
Liv, sa han bredt smilende og viste et ikke helt perfekt tannsett. Du ser strålende ut i dag.
Takk, Erik, sa jeg beskjedent. Du holder deg også brukbart.
Vi møttes noen ganger til.
For meg ble det en slags test av mine evner som skuespiller. Jeg lyttet tålmodig til historier om forretningsimperiet hans (pølsebod på torget), om hvordan han nesten hadde skaffet seg ny bil (men valgte å investere i virksomheten), og om hvor viktig det er for mannen at det er koselig hjemme.
Vi gikk tur i parken og etter hundre meter ble han andpusten, men forsikret meg om at det bare var en spesialutviklet pusteteknikk.
Så kom avgjørende øyeblikket.
Erik, mjuk av vin og mine smigrende ord, mente det var på tide å ta det et skritt videre.
Liv, sa han og tok meg i hånden. Du er perfekt: slank, flink til å holde hus og ung. Forresten, jeg må tilstå noe Jeg er ikke førtiåtte.
Neivel? jeg hevet øyenbrynene overrasket. Hvor gammel er du da?
Fem og femti, pustet han ut og så forventningsfullt mot meg. Men jeg har da holdt meg bra, har jeg ikke?
Selvfølgelig, Erik! svarte jeg muntert. Ikke en dag over femtifire. Jeg liker menn med erfaring det er jo livsvisdom.
Han lyste opp.
Nettopp! Jeg var litt stressa. For dette er viktig for meg: kvinner over førtito passer ikke for meg. Det er en annen energi. Men du fyrverkeri, en ekte jente.
Takk, kjære, svarte jeg og strøk forsiktig over den blanke issen hans. Forresten, jeg har også en liten hemmelighet.
Hva da? spurte han mistenksom. Barn han du skjult? Gjeld?
Nei da. Bare alder.
Nå ble han stiv i blikket.
Hva mener du? Er du ikke førti?
Nesten.
Trettiåtte da? spurte han med et siste håpefullt blikk.
Jeg hentet frem førerkortet og rakte det til ham.
Sjå selv, Erik.
Han grep dokumentet med skjelvende fingre, åpnet det og ble sittende lenge og studere fødselsåret.
1975.
Femti hvisket han, og ble gråblek. Er du femti?
Akkurat, Erik. Rundet for to måneder siden.
Førerkortet gled ut av hånden hans. Han stirret på meg som om jeg hadde forvandlet meg til en trollkjerring foran ham.
Men hvordan? Du ser jo
Ut som en kvinne som steller med seg selv, og ikke lever på pølser og boller, Erik.
Men det er jo lureri! ropte han. Jeg sa jo: maks førtito. Det er prinsipp! Jeg kan ikke være sammen med en på min egen alder!
Jeg er ikke jevnaldrende med deg, forresten. Du hadde da ikke problemer med noe, eller sand som drysser ut av meg?
Erik rødmet helt opp i hodebunnen.
Nei, men liksom, selve tallet. Femti. Det er jo nesten pensjon!
Alderdom, Erik, det er når hodet ditt nekter å ta innover seg virkeligheten, svarte jeg rolig og reiste meg. Jeg er en kvinne i min beste alder. Og vet du hva jeg har skjønt?
Hva da? spurte han med blekt blikk.
At jeg, femti år gammel, trenger en mann. Ikke en samling av komplekser, mage og pølsebod. Din flamme holder ikke mål. Du kommer til å svi deg før du rekker å tenne.
Jeg tok førerkortet og gikk mot døren.
Liv! ropte han. Vent litt Hva med oss, da?
Hva med oss? snudde jeg meg. I følge logikken din, så er vi jevngamle. Og du vil jo ha en yngre kvinne. Bare å lete videre. Kanskje du er heldig og treffer en som har dårlig syn.
Jeg gikk ut fra det bestemors-koselige rede hans og trakk inn frisk luft med glede.
Nede i bilen ventet Ragnhild.
Vel? spurte hun idet jeg satte meg inn. Ble han avslørt?
Det kan du si, lo jeg. Spesielt da jeg viste ham førerkortet. Du skulle sett ansiktet hans. Akkurat som om han fikk vite at Gudbrandsdalsost ikke er ekte ost.
Og hvordan avsluttet det?
Han fortsetter å lete etter ungdom og blir vel likevel aldri fornøyd. Vi derimot, skal ut og feire. Jeg har date i kveld med en ordentlig mann. Han er førtifem og bryr seg overhodet ikke om tallet på legitimasjonen min.
Erik derimot, sitter fortsatt på datingnettverket. Profilen er oppdatert: Søker kvinne under 40. Ærlig!. Bildet er det samme ti år gammelt.
Hvorfor tror du noen menn er så redde for kvinner på sin egen alder? Er det verdt å skjule alderen for et forhold, eller burde man bare være ærlig?
Livet har lært meg: Å være ærlig med seg selv og andre er det eneste som fungerer i lengden. Vi slutter ikke å være levende, vitale og ønsket fordi vi passerer et bestemt tall. Den virkelige ungdommen sitter i hodet.
