– Hei, Ingrid! Unnskyld at jeg forstyrrer, jeg er naboen din nedenfra.
– Jeg skrur ned musikken med én gang, svarte jenta i en lett morgenkåpe, med et vinglass i hånden.
– Nei, det er ikke det. Mannen min fikk en telefon fra jobben og måtte dra dit med én gang.
– Gjelder det helsa hans?
– De sa ikke noe spesielt, bare at det var veldig viktig. Det tar tid å komme seg til mamma. Kunne du passe litt på sønnen min? Han er sju og et halvt, egentlig klarer han seg alene, men jeg blir så urolig. Jeg er allerede på grensen nå…
– Selvfølgelig, jeg bare bytter klær og kommer ned.
– Han er veldig rolig, sitter som oftest med nettbrettet eller stiller spørsmål.
***
Noen timer senere satt jenta på kjøkkenet i hvit singlet og olabukser, og pratet i telefonen over en kopp te:
– Hun der Bjørnstad i regnskap er jo helt håpløs. Det er åpenbart at hun flørter med Petter.
Inn på kjøkkenet kom gutten, med nettbrettet i hendene. Fra nettbrettet strømmet lyden fra en diskusjon Jamie og Adam fra MythBusters var uenige. Gutten hadde en t-skjorte som det stod “Fremtiden tilhører robotene!” på.
– Unnskyld, må legge på, jeg bidrar her i nabolaget. sa jenta i røret. Hei, jeg heter Ingrid. Vil du ha te?
– Nei, takk. Jeg heter Kasper. Mamma har fortalt om deg. Du er pen Selv om mamma sier at alle pene damer er ulykkelige. Og pappa sier at hvis mamma har rett, så er hun enten stygg eller gift med feil mann.
– For en morsom familie du har. Og takk for komplimentet. Men ulykkelig
– Hvor er mannen din da?
– Vel han gikk på butikken. For tre år siden.
– Åja, så han forlot deg!
– Si meg, har dere noe litt sterkere enn te her i huset? Denne samtalen setter meg helt ut
– Det er vin i kjøleskapet, tror jeg.
– Takk, men jeg holder meg til te. Jeg er jo gjest.
– Ingrid, du trenger en ny mann.
– Kasper, jeg venter til du blir voksen. Hvor finner man dem, da
– Hvem leter du etter da? Jeg så en dokumentar man må kunne se det for seg veldig tydelig.
– Send meg linken! Jeg vil ha en som er rik, pen og snill. En som elsker meg, gir meg alt
– Og hvorfor vil han ha deg?
– Hva mener du, hvorfor? Jeg skal jo elske ham, gå på spa.
– Men hva får han igjen for deg da? Hvis mannen er smart, vil han jo ha noen som hjelper til. Ikke en som bare er til pynt hjemme
– Hvor sa du det var vin? Jenta åpnet kjøleskapet, helte ut teen og fylte koppen med vin.
– Jeg så en program om konene til rike folk. De ble alle alkoholikere til slutt. Bor i villa og drikker seg fulle.
– Det der, Kasper, kalles ensomhet. Blir det et glass vin på deg, eller? Neida!
– Vet du hvem jeg skal gifte meg med?
– Sa jo at du skal gifte deg med meg!
– Neida.
– Hvem da?
– Anne. Hun går på robotikk sammen med meg. Hun er smartere enn meg. En gang på konkurranse hadde vi to moduler som koblet seg til hverandre via bluetooth, men plutselig virket de ikke. Vi var på lag. Jeg ble stresset, for roboten vår virket ikke. Men hun roet meg ned, og så gikk vi ut i skogen ved siden av idrettshallen der var det ingen andre signaler, og da fant de hverandre med én gang. Vi vant konkurransen! Hun er mitt lag! Det er noe å like!
Jenta tømte innholdet i koppen i én slurk, og helte mer.
– Skjønner, Anne kapret drømmemannen min Mener du jeg burde lete blant kollegaer da?
– De sterke finner hverandre! Man skal ikke lete etter menn som etter tomater i butikken.
– Hm! Psykolog du, eller? Jeg skjønner lite.
– Du burde bare bli rik, pen og snill selv! Forstått?
– Og hvorfor trenger jeg noen da? Jeg ville reist, lært engelsk, begynt på dans, og matlagingskurs. Lært meg å lage taco!
– Hva hindrer deg nå?
– Mangler en mann som vil betale for det.
– Da er du jo egentlig som en snylter. En parasitt.
– Hei, nå holder du! Jeg vil bare ha enkel lykke.
– Du ser for mye på film! Du kommer til å lete etter en uvirkelig tulling hele livet, i stedet for å leve selv!
– Hold nå opp! Du skjønner ingenting! Inn på rommet! Nå er det leggetid.
Gutten gikk, og tårene sildret nedover kinnene hennes. Hun drakk ut vinen. Telefonen ringte, men hun avviste samtalen. Døren åpnet seg, og der stod naboen sammen med mannen sin begge var glade og litt brisne.
– Tusen takk for at du passet på, Ingrid, kvitret naboen.
– Bare hyggelig. Jeg eh, drakk litt av vinen deres.
– Ingen fare!
– Alt bra med mannen din?
– Ja, han tullet. Kollegaene hans ringte bare for å få meg bort fra sofaen. Vi har jubileum i dag, det har gått ti år siden første kyss. Jeg kom til kontoret hans. Han lå på gulvet med en lapp på brystet “Jeg er Tornerose. Kyss meg!” Etterpå kjøpte vi vin og så film, akkurat som da vi var på universitet.
– Hva, har dere planlagt dette sammen? Nå må jeg faktisk gå!
– Hvordan oppførte Kasper seg? spurte moren idet hun lukket døren.
– Veldig dårlig. Gjerne la meg passe ham oftere slik at jeg får oppdratt ham litt
I dag lærte jeg at det er lett å bli fanget i egne drømmer om lykke. Men kanskje er det viktigere å bli sitt eget forbilde, og finne glede i det livet man faktisk har.
