De kjæreste vi har. En fortelling
Slik kan livet ta uventede vendinger. Og alt kunne vært så annerledes. Naboen synes det er utrolig hvor heldige de har vært. Barna stiller alltid opp, og barnebarna stikker stadig innom.
I dag kommer mellomste barnebarn, Even, på besøk. Bestefar hjelper ham med matematikk. Og de trener sammen i den lille turnstangen som står ute i bakgården.
Anne Johansdatter og Pål Iversen har så vidt fylt sytti, fremdeles unge i sinns og sjel! Dessuten har de tre herlige barnebarn.
I går kveld var Anne sammen med barnebarna, minste Ingrid og eldste Signe, og bakte småkaker. Da har de noe godt å spise til teen, og også noe å by på når Even kommer.
Anne, vi burde kjøpe oss en globus, sa ektemannen og dro henne ut av tankene. Even og Ingrid sliter litt med kart, en stor globus hadde hjulpet!
Og så trenger vi ny ball. Vi så noen gutter spille basketball i går, og Even fikk veldig lyst.
Det ringte på døren. Even kom hjem fra skolen:
Hei, bestemor! Hei, bestefar! Jeg kjøpte med favoritt-bollene deres med vaniljekrem fra bakeriet!
Han tok av seg yttertøyet og vasket hendene, vant til å gjøre det slik bestemor alltid lærte ham.
Hvordan har du hatt det på skolen? Noen nye karakterer? spurte Pål Iversen.
Bestefar, jeg fikk to treere i matte. Kan du hjelpe meg i dag? Jeg ble så forvirret, bestefar!
Men vi gikk jo gjennom alt sammen sist, gjorde vi ikke? Det ordner seg, nå setter vi oss ned og så ser vi på det.
Pål, la ham spise først, så tar dere leksene etterpå.
Da vil jeg også ha borsjtsj med rømme, Pål Iversen blunket lurt til barnebarnet.
Etter middag gikk Even og bestefar inn på stua for å gjøre lekser. Anne så etter dem med varme i blikket.
Snart starter hyttesesongen. For en lykke! Den friske luften på landet, søt og klar. Ingrid og Even blir gjerne med på hytta, mens Signe, som snart fyller sytten, kommer oftest til helgene sammen med foreldrene.
Signe går på helseskole og skal nå ut i praksis på sykehuset. Hun trives, og ønsker å fortsette å studere, vil gjerne bli lege for å hjelpe mennesker. En god og omsorgsfull jente. Hun kommer nok til å klare det.
Anne gikk bort til sjenken og tok opp et innrammet bilde:
Kjære sønnen min, Jørgen, om du bare kunne se hvordan vi har det nå! Tilgi oss, gutten min, kanskje var vi ikke gode nok foreldre. Kanskje gjorde vi noe feil, og vi klarte ikke hjelpe deg. Det gikk ikke, du klarte det ikke, Anne løftet haken og blinket vekk tårene, jeg gråter ikke, gutten min. Jeg håper og tror at du ser oss, at du gleder deg sammen med oss. Livet er så sammensatt, så mye rart blandes sammen glede og sorg. Du rakk ikke å oppleve nok, men nå er det for sent å gjøre noe med det.
Anne, hører du ikke? Julie og Mads har kommet. Og Ingrid er med dem.
Bestemor! yngste barnebarn kaster seg rundt halsen hennes, små varme armer omfavner Anne.
Se på meg, bestemor, Ingrid snur bestemors ansikt mot seg, ser du hvor fin flette jeg har fått? Akkurat som deg! For jeg ligner deg. Jeg er så glad i deg, bestemor! Ingrid holder hardt rundt halsen hennes, så Anne nesten får tårer i øynene.
Nå må du gi bestemoren litt plass, Julie og Mads smiler til dem, husker du ikke at du hadde noe å gi til bestemor?
Å, ja! Bestemor, slipp meg litt! Ingrid hopper ned, roter i mammas veske og trekker frem et ark, se, dette har jeg tegnet i barnehagen. Her er du, her er bestefar, mamma og pappa, Signe, Even og meg! Jeg har tegnet hele familien vår. Fint, ikke sant, bestemor? Liker du det?
Det var helt nydelig! Og alle ligner så mye! Pål, kom og se hva Ingrid har laget til oss! Jeg skal sette tegningen i ramme og glede meg over den hver dag. Hele familien vår!
Nå må vi gå, Anne. Even, har du alt klart? Ikke glem sekken. Og Anne, Pål, dere må komme til oss til middag i morgen. Barna har forberedt en liten konsert. Vi sees i morgen, tusen takk. Ha det!
Døren lukket seg. Anne og Pål satte seg med en kopp te.
Så heldige vi er, Pål, som har en så stor familie.
Ja, Anne.
Husker du da Jørgen tok med Julie hjem til oss? Jeg ble så glad. Trodde kanskje Jørgen skulle få livet på rett kjøl. Det gikk bra en stund, jeg gledet meg sånn. Men så ble det som før igjen. Gammelt vennskap, ukloke valg…
Ikke gråt, Anne, Pål klemte henne.
Og så gikk Julie. Og så… Jørgen… han ble stukket ned en kveld, og det var det. Ingen sønn mer.
Hva er det med deg i dag, Anne? Pål tørket tårene hennes.
Jeg fikk tegningen av Ingrid, og så tenkte jeg på hvor heldige vi var som fant Julie gravid da Jørgen døde. Og at hun etterhvert fant Mads så fikk vi, foruten Signe, også Even og Ingrid. De er alle våre, alle sammen, uansett.
Og vet du, om det er slike prøvelser vi skulle igjennom, så er vi likevel verdens heldigste bestefar og bestemor!
Vår store familie det er de kjæreste vi har.
Der kjærlighet og omtanke råder, der finnes det ingen sorg.
