Katarina er borte nå… Sønnene kom fra Oslo til bygda for å være i begravelsen. Godt at de i det minste kom nå, hvisket naboene til hverandre. Moren fikk iallfall følge til sitt siste hvilested. Minnestunden er over, og sønnene med familier gjør seg klare til å dra tilbake til byen. Plutselig kommer tante Lise, Katarinas søster, inn døra.
Tante Lise, vi må dra nå, begynner den eldste sønnen. Vi må låse huset, så det er vel på tide at du også drar.
Dra? Lise ser forskrekket ut. Jeg er jo hjemme! Jeg har ingen steder jeg skal. Alle stirrer overrasket på Lise.
Rita og Mikkel har giftet seg og flyttet inn hos Mikkels mor.
Bryllupet deres var beskjedent. De bestemte seg for å bruke oppsparte kroner på noe annet, ikke på en bolig. Før dette bodde de hver for seg Mikkel med moren og Rita på hybel. Hjemme ville ikke Rita bo, fordi moren hennes festet og drakk bort alt…
Far kjente hun aldri.
Nå ville moren la dem bo alene litt. Hun tok ferie og dro til storesøsteren Katarina i bygda.
Der trivdes hun alltid. Søsteren bodde for seg selv. Ektemannen var borte, og barna, to sønner, besøkte henne sjelden. En sjelden telefon fikk de også til.
Man kan jo ringe mora, i tilfelle hun trenger hjelp. Men de var alltid opptatt med sine egne ting…
Katarina var fornærmet på dem. Man kan vel ringe sin egen mor?
Hun ba aldri om noe. Hvor hun selv kunne, klarte hun seg. Noen ganger fikk hun naboen til å hjelpe, innimellom kom nevøen og søsteren på besøk.
Mikkel kunne alt. Før pleide han å komme sammen med søsteren, men etter at han giftet seg, fryktet hun at også han ville glemme tanten akkurat som sønnene hennes. De tok ikke med konene sine til moren engang. Bare i bryllupet så hun dem, byfolk. Barnebarn hadde hun heller ikke; det var visstnok for tidlig ennå.
Lisemor, så godt å se deg! Søsteren min! gleder Katarina seg.
De har det fint sammen. Helt siden barndommen har de vært nære, så flyttet Lise inn til byen og giftet seg der. Men Katja ble igjen på landet. Begge mistet sine menn samme år, og gifta seg aldri igjen.
Nå får du være husfrue en stund, jeg har ikke ferie før om en uke. Hvorfor er ikke Mikkel med? Han kunne jo tatt med kona si til tanten på landet. Eller kanskje de dro på bryllupsreise til Syden?
Nei, de sparer penger. Bryllupet var lite, de bare giftet seg, det var det. Ritas familie finnes knapt. Moren er alene og drikker, så hun har bodd for seg selv lenge. Stakkars jente. Hun er godhjertet.
Hvorfor tok du ikke med dem hit?
Jeg dro alene. De unge får finne ut av det på egen hånd. Jeg ville ikke blande meg inn. De får kose seg litt uten meg. Jeg trodde aldri han kom til å gifte seg han ble jo tredve før det skjedde! Men, takk og lov, han fant ei kone. Nå får de leve livene sine.
De kjenner hverandre jo allerede. Hva skal de sitte i byen for på bryllupsreise? Ring og inviter dem! Huset er stort. Det er plass til alle. Om de ikke trives, er det ikke langt hjem.
To dager senere kom Mikkel og Rita på besøk. Tanten ble kjempeglad hennes egne sønner kom jo aldri.
Så glad jeg er for at dere kom! Mine egne orker ikke komme, samme hvor mye jeg ber. Alltid er det noe… sukker Katarina.
Rita trives godt på landet. Hun husker hvor fint det var hos bestemor som barn. Da bestemoren døde, var Rita femten. Hun måtte klare seg selv og jobbe seg gjennom skolen…
Katarina jobber, Lise slapper av og lager mat til alle. Mikkel fikser gjerdet ved badstua og legger nytt tak på låven. Rita småjobber i kjøkkenhagen hele dagen.
Nå får du slappe av litt, Rita, jeg har ferie snart. Da tar jeg meg av hagen. Dere skal kose dere.
Det er ikke noe problem, jeg gjorde alltid alt hos bestemor. Jeg liker å jobbe med jord. Du må spise is og nyte ferien.
Ferien flyr forbi. Gjestene reiser hjem, og Katarina blir alene. Alt har de gjort ferdig, men det blir stille og tomt i huset. Kveldene føles lange. Hun ringer storebror.
Hva har skjedd?
Ingenting, bare lurte på hvordan dere har det. Kanskje dere tar en tur ut i helga?
Vi har ikke tid. Prøv lillebror, kanskje han ikke drar til Syden likevel.
Hun ringer minste, men det samme skjer. Til Syden skal de, ikke til mor. Sånn er det. Det er bare Mikkel som lover å stikke innom…
…Årene går. Mikkel og Rita kjøper seg egen leilighet. De glemmer ikke tanten og besøker henne ofte, hjelper til med alt mulig. Barna deres er hos bestemødrene hele sommeren. To bestemødre Katja og Lise er pensjonister nå.
Katarina får aldri barnebarn. Yngstesønnen har fått en stesønn tok til seg kone med barn eldste har det for travelt, først med karriere, så sier han det er for sent. Slik er det: Ikke tid til å besøke mor, ikke tid til barnebarn. Hvert tredje-fjerde år kommer de. Da skal mor være fornøyd hun er i det minste ikke glemt!
Heldigvis har hun Mikkel, Rita og søsteren.
Slik lever de, til Katarina blir dårlig. Behandlingene koster, og hun trenger mer penger. Hun ringer yngste sønnen, forklarer situasjonen.
Du har da aldri vært på spa før, mamma, er ikke vits å begynne nå heller! Hjemme er det best. Bli frisk.
Mikkel og Rita betaler for et opphold på behandlingshjem.
De sender begge søstrene sammen så kan de kose seg og ha det hyggelig.
Fire år senere dør Katarina. Sønnene kommer til bygda for å være med på minnestunden.
Godt at de i det minste kom nå, hvisker naboene. Mor fikk følge til graven.
De gjør seg klare til å dra tilbake til byen, mens tante Lise og Mikkels familie fremdeles er i huset.
Tante Lise, ehh… vi må dra nå, sier eldste sønnen. Huset må låses tiden for å dra for deg også, vel?
Hva snakker dere om? sier Lise overrasket. Jeg er hjemme! Dette er mitt sted.
Alle ser overrasket på Lise.
Dette er mamma sitt hus! sier yngste sønnen. Så da er det vårt. Vi skal selge det. Du kan ta noe til minne om moren vår. En vase eller et servise alt annet skal jo uansett kastes.
Dere får bare ta det dere vil ha til minne om mor. Men huset ga søsteren min til meg, da hun ble syk. Rett etter vi kom hjem fra behandlingshjemmet.
Behandlingshjem? Ga? Hvordan da? Vi er jo sønnene hennes!
Akkurat… Hvor var dere da? Ikke en eneste gang kom dere da hun var dårlig. Sønnene, ja…
…Sønnene drar. De prøver ikke en gang å forklare seg. Nå har de ingen steder å dra, og ingen å ringe til…
Lise flytter inn i søsterens hus. Hun leier ut leiligheten sin. Hun hjelper sønnens familie, og de besøker og hjelper moren. En god, sammensveiset familie. Bare Katja mangler…
Men hun er alltid med dem. I minnene deres…
