Hør her, jenter, nå må jeg bare få ut litt frustrasjon! Svigermor har virkelig tatt helt av i det siste. I går kom hun jaggu på døra med en stor gryte lapskaus! Kan dere tro det? Som om min lapskaus ikke holder mål. Nei, nei, for hennes kjære sønn, Henrik, må det være mammas, selvfølgelig. Sissel skjøv kaffekoppen vekk og hevet vinglasset i stedet. Men si meg, hvor får de det fra, disse damene? Er vi dømt til å bli sånn vi også? Hvis ja, må noen binde meg fast i skogen, så jeg ikke finner veien hjem igjen!
Slapp nå av, Sissel, Astrid klappet Sissel beroligende på hånden. Tenk, det er kanskje bare noe overgangsaldergreier? Eller kanskje hun bare kjeder seg. Henrik er jo enebarn, og da har hun liksom ikke noe annet å ta seg til enn å hjelpe til. Hva så en gryte lapskaus! Du kunne i det minste være takknemlig for at du slapp å koke selv.
Jaja, men tenk om hun bare flytter inn etter hvert da? Det holder med det hun finner på nå, altså! Husker dere det undertøyssettet vi kjøpte før jul?
Den julegaven, ja?
Nettopp. Hun kastet det i søpla!
Hva?! Line nesten sølte te over hele duken.
For helsen sin skyld, sa hun. «Feil truser!» Sissel lo nervøst. Jeg sa aldri hva det kostet. Da hadde hun sikkert slukt meg rått på stedet.
Aldri fornøyd, altså. Hun vil bare ditt beste, men det er jo feil også, ja. Astrid lo hjertelig, men ble alvorlig igjen. Men altså, hvorfor roter hun nedi undertøyet ditt?
Spør henne! Sissel slang en serviett på bordet mens hun tørket opp sølet. Åh, hvorfor gjør jeg dette. Det går jo aldri vekk!
Ro deg ned, Sissel, Line tok fra henne servietten og dyttet kaffekoppen nærmere. Du er stressa for tida, det kan jeg se på lang vei.
Er det rart? Da vi bare leide, var det mye enklere! Hun stakk aldri hodet innom. Jeg kunne jobbe hjemme i fred, ingen som forstyrret. Og prøv å forklare henne at hjemmekontor er arbeid, det nytter ikke. Og pengene tjener jeg nesten like mye som Henrik. Men etter vi kjøpte leiligheten, føler jeg meg som en amøbe under mikroskop. Hun bare kommer og går som hun vil, styrer og ordner fordi hun hjalp oss med egenkapitalen. Nå eier hun oss, liksom. Sissel sukket.
Bytt lås da.
Går jo ikke. Henrik gir henne nøkkelen uansett. Hun er jo moren hans! Jeg går heller fra ham enn å ta den kampen.
Slutt å tulle! Er ikke du en skikkelig tøff dame? Kjenner deg jo ikke igjen engang! Astrid ble irritert.
Har lagt alle håp i peisen, lo Sissel og tømte glasset. Nei, nå får jeg ta meg sammen. Må finne en løsning. Ellers klikker jeg, og ungen blir redd meg snart. Han spurte i går hvorfor jeg var så sint. Skal jeg si at det er på grunn av bestemor? Nei, dere har rett, sånn skal det ikke være…
Nemlig! Jeg får meg en mann uten foreldre! Da har jeg lapskausmonopolet! Line veivet etter kelneren. Skal vi ta oss en dessert? Trøste oss litt.
Ja, la oss det, Sissel tørket øynene med servietten og smilte. Vil dere se hvilket bryllupskake jeg lagde sist? Skjønner ikke at jeg fikk det til!
Jentene hang over mobilen til Sissel.
Wow, Sissel!
Hva i alle dager?! Henger den sånn? Fantastisk!
Firmahemmelighet! Henrik hjalp meg faktisk. Han bygde lego, så jeg stjal litt ideer. Men jeg har seks bestillinger til, og aner ikke hvordan jeg skal rekke alt.
Sett svigermor til å passe på ungen din, da! Da holder hun seg opptatt.
Du er så godtroende, Astrid! Sissel flirte. Hun får vondt overalt med én gang.
Hva om Henrik og lille Even tar en helg hos henne?
Sissel ble stille et øyeblikk.
Line, du er et geni! Da får vi ro i huset, og svigermor får sønnen sin og det på sitt kjøkken med sine tallerkener. Må bare sørge for at Even får med seg noen karameller, så hun holder seg våken.
Alle lo de visste hvordan Even ble av godteri. Etter en sjokoladebit ble han både turbo og trassig, så på bursdager sto Sissel alltid vakt.
Hva med deg, Astrid, hvordan går det hjemme? Har svigermor begynt ennå?
Skulle tro hun ikke rakk å mase. Jeg har jo knapt rukket å være gift! Astrid rynket på nesen etter en bit av marengskaken. For søtt!
Gi dem et kurs, du! Line lo, stoppet brått når hun så hvordan Astrid stirret ut i lufta. Går det bra?
Jo da Ble bare litt tankefull. Hører på dere, og tenker at sånn utrolig stille skal det kanskje ikke være
Kall det heldig, kanskje? Du har jo virkelig trukket gulloddet en normal svigermor! Line sukket. Sissel sin kan jo ikke sammenlignes; det er jo et helt eget eksemplar.
Astrids tanker forsvant tilbake til bryllupsdagen. Svigermor, Karen, hadde sagt:
Astrid, jeg er ikke laget av sukker og penger, så du må gjerne mislike meg. Jeg er ikke så lett å bli kjent med. Litt sær og sår, det skal jeg innrømme. Men familien kommer først, og så lenge Henrik er lykkelig, er jeg fornøyd. Ikke forvent at jeg skal komme med gode råd dere er voksne folk. Jeg kan hjelpe hvis dere ber om det, men ellers får vi se.
Astrid hadde blitt litt paff av ærligheten. Men kanskje det bare var sånn noen var?
Astrid og Henrik hadde møtt hverandre i et bryllup. Hun sto rolig på siden mens jentene hoppet rundt og prøvde å fange brudebuketten. Henrik, lav, sterk type, kom bort og spurte:
Skal du ikke fange buketten, du da?
Nei, gidder ikke.
Vil du ikke gifte deg?
Ikke bare for å gifte meg, nei. Bare hvis det føles riktig.
Så hvorfor står du da her?
Jeg står faktisk i høye hæler og vil helst slippe å ramle!
De ble stående og snakke hele kvelden. Da han fulgte henne hjem og kysset henne på hånden, satt Astrid lenge oppe og bare gliste.
Astrids mormor, Marit, hadde vært hennes klippe. Moren forsvant til Danmark da Astrid var 10, etterlot henne til bestemor. Astrid var sint og vanskelig i tenårene, men fikk alltid mat og varme omsorgsfulle hender hjemme.
Da Marit ble alvorlig syk, måtte Astrid plutselig bli voksen. Slutt på fester og moro, nå var det sykehus og lange kvelder på lesesalen. Mormor hadde sagt:
Astrid, du må klare deg selv nå. Gjør det for min skyld, så jeg kan dra med ro i sjela.
Astrid jobbet hardt og kom seg inn på universitetet. Moren kom tilbake til Norge først etter begravelsen, og Astrid tenkte: Ekte familie, det er mormor og venninnene mine. Line og Sissel var alltid der Lyses familie hadde penger og innflytelse, Sissel vokste opp med bare mor og smal økonomi. De holdt sammen og hjalp hverandre.
To år inn i forholdet fridde Henrik og det ble bryllup. Line fikk buketten, rullet med øynene, og festet blikket på nærmeste kjekkas:
Skal vi danse?
Sissel og Astrid lo, men det ble ikke kjærlighet denne gangen heller; Line dumpet fyren etter noen uker.
Maxim, kompisen til Henrik, hang mye hjemme hos Astrid og Henrik, men Line holdt avstand.
Bare vær forsiktig med ham, han er ikke helt som han gir inntrykk av, sa hun. Men Astrid skjønte ikke hva hun mente. Maxim var hyggelig nok og snakket hun opp i skyene til Karen, svigermor. Men Karen himlet bare med øynene.
Årene gikk og Astrid ble tilfeldigvis gravid etter at legene hadde sagt det var nesten umulig. Hun og Henrik ble elleville av glede. Karen virket overrasket.
Stoler du på Astrid? spurte hun Henrik rett ut en kveld i bilen.
Selvfølgelig gjør jeg det! Men hvorfor spør du om noe sånt? Du burde jo være glad!
Jeg er glad, men så uventet, det hele…
Lille Aksel kom til verden og Karen var rundt dem når de trengte det. Aldri invaderende, aldri over grensa.
Astrid, hallo? Er du her? Line viftet med hånden for ansiktet på henne etter at hun hadde falt litt ut.
Jeg er her, ja. Skal vi snakke om noe hyggelig? Hvordan går det med frierne dine, Line?
Astrid la bort mobilen, men en del av henne tenkte fortsatt på Karen. Hvorfor føltes det alltid som det er noe mellom dem? En liten stein i skoen man aldri helt finner igjen, men kjenner prikken av.
Så ringte mobilen. Det var Karen stemmen hørtes helt ødelagt ut.
Det som skjedde etterpå, husker Astrid ikke mye av. Venninnene fikk henne hjem, Line ringte taxi, Sissel skjenket isvann, Karen holdt rundt Aksel og ba dem være med til sykehuset. Henrik hadde kjørt i et åpent hull i veien, bilen endte på motsatt side og ble truffet av en lastebil.
Astrid ble borte seg selv av sorg. Hun gråt, skrubbet og vasket leiligheten, løp alt hun kunne alt for å holde ut smerten. Hun tilbød Karen å flytte inn, men Karen ville ikke hun likte best å ha sin del av sønnen bare for seg selv. Gode minner. Aksel skjønte ikke stort, men skilte mellom når mamma og bestemor var lei seg, og prøvde klovne det bort.
En dag nær jul sa Karen:
Skal vi ikke reise bort, Astrid? Gjøre noe annet det tenkte jeg kunne være bra for oss begge. En ny start.
Astrid sa ja. De dro til Kristiansand midt på vinteren. Regnet bøttet ned og Aksel trampet i vanndammene. Nå sto de der, tre generasjoner, og så utover mørkt, opprørt hav.
Det er vilt, men liv, det, sa Karen ettertenksomt. Astrid la armene rundt henne og var like overrasket over seg selv som over hvor riktig det føltes.
Så hvisket Karen:
Godt at jeg har dere igjen.
Igjen?
Ja, Astrid Etter Henrik tenkte jeg jeg mistet alt. Men Maxim, han kom på besøk en uke etter… Han prøvde å overbevise meg om at Aksel umulig kunne være Henrik sin. At … ja, at du må ha hatt en annen.
Astrid rygget et skritt tilbake. Du trodde vel ikke på det?!
Aldri! Om jeg hadde gjort det, hadde jeg ikkje kunnet være her med dere. Jeg jagde ham ut på flekken. For Henrik trodde på deg, det talte mer enn noe annet.
Astrid sto stille. Hun lot Karen holde rundt seg og pustet dypt. Kanskje det var dette ekte familiefølelse var?
De siste dagene av turen satt de oppe og snakket. Aksel vekslet mellom dem, nysgjerrig, klønete og verden føltes bittelitt lettere.
Hvorfor sa han det, tror du? spurte Astrid plutselig, i det de tuslet gjennom regnvåte brosteinsgater.
Noen gjør fæle ting, bare fordi de selv er misfornøyde, tror jeg. Sjalusi og ensomhet. Jeg vet ikke, og jeg trenger ikke vite heller.
Astrid fortalte ikke at da Maxim hadde prøvd å oppsøke henne, var det Line som hadde sendt ham på dør med et brak.
Halvt år senere tok Astrid på seg høyhælene igjen for første gang på evigheter, og smerte var det også ren kinesisk tortur flirte hun. Karen festet glidelåsen på kjolen og lo.
Skal du ikke bare hive deg rundt? Vi må gå, vi blir for sene!
Nei, kjære vene, Line kommer aldri til å tilgi meg om jeg ikke er presis på hennes store dag!
Lizas bryllup var storslått og kaotisk. Aksel bar ringene gravalvorlig, og Sissel vaket bak bryllupskaken som om det var landets kronjuveler.
Er du bra nok for svigermor nå, da? hvisket Astrid med et smil.
Tja, vi er på talefot ellers så hadde denne kaken aldri kommet trygt hit! sukket Sissel.
Line snek seg inn bak dem og smilte lurt: Får jeg klem før jeg kaster meg ut på dansegulvet?
Sissel lot som hun kjeftet, men alle lo.
Astrid satte seg, så bort på Karen som danset med Aksel og lo så hun knapt fikk puste. Sissel så på henne.
Kaller du henne mamma ennå, Astrid?
Nei … jeg tørr liksom ikke?
Makan. Hadde jeg hatt din svigermor, skulle jeg gjort det på flekken!
Astrid tenkte et øyeblikk, kikket på Karen og Aksel, og sa lavt men tydelig:
Mamma.
Og det føltes, for første gang, helt riktig.
