Jeg har vært i fødselspermisjon i fire år. Siden barna er så tett i alder, var det bare å steke vafler, vaske kinn og gjøre jobben som mor. Mannen min har to jobber, vi eier vår egen leilighet på Majorstua, så vi klarer oss vi er ikke akkurat Luksusfellen-materiale, liksom.
Hva har du oppnådd innen du fylte 25? Man skulle jo ha karriere, som datteren min, sa svigermor med hevet øyenbryn.
Svigeren min hadde ikke akkurat hastverk med å gifte seg. Ambisjonene stod i kø utseendet og ungdommen var viktigst, og hun hadde ingen planer om å kaste bort noen blomstrende år på små barn som roper mammaaaa! Karrieren hennes gikk forresten ikke særlig bra. Hun var mer opptatt av å misunne andre og sladre på alle sammen.
Hun lå absolutt ikke på latsiden reiste, var på spa på Geilo og levde et rimelig heftig liv. Så, forrige måned, kom hun løpende inn døra mi nærmest i joggefart. Lederen hennes skulle ut i foreldrepermisjon, og nå lette de etter noen til å steppe inn i en sjefsjobb. Den med det beste prosjektet skulle få den gjeveste stillingen. Svigeren min var ikke akkurat det første man tenkte på når man hørte ordet “dataekspert”, altså så klart hun kom til meg for hjelp.
Svigermor begynte også å mase. Jeg skjønte ærlig talt ikke hvordan jeg skulle rekke både prosjekt og smårollingene. Men, svigermor lovet på heder og ære at hun skulle ta seg av alt husarbeid så jeg fikk hode nok til å hjelpe datteren hennes. Så mot bedre vitende sa jeg ja.
Jeg kan ikke ta med meg ungene, jeg må på hytta på Hamar. Skal lage tyttebærsyltetøy. Dere klarer dere sikkert, lød det fra svigermor på telefonen dagen etter.
Svigeren min? Hun dukket selvfølgelig ikke opp. Jeg satt oppe halva natta og forsøkte å skrive prosjektbeskrivelse, men til slutt var jeg så sliten at jeg satt og stirret tomt ut vinduet, i håp om at løsningen skulle falle ned fra himmelen sammen med regndråpene. Jeg ville jo hjelpe henne, men når ingen passet barna mine ja, da ble det ikke mye “evne til lønnsarbeid” igjen.
Hvorfor er det ikke ferdig? Du lovte! vrælte svigeren min.
Både du og moren din lovte å passe barna. Jeg hadde ikke akkurat fri for å jobbe med dette.
Hun klikket helt, nektet å høre, og sa at hun heller skulle gjøre det selv. Joda, hun gjorde jo absolutt ingenting, for latskapen vant over jobbambisjonen. Og så fikk hun selvfølgelig ikke jobben.
Du er forferdelig! Du la feller for datteren min. Du er bare sjalu! freste svigermor.
Forklare trengte jeg ikke; det viktigste var jo at mannen min skjønte alt. Han forbød straks all kontakt med søsteren sin. Nå får hun klare seg selv, hun som skulle være så fryktelig fri og selvstendig. Vær så god, her kommer voksenlivet!
