Da Ingrid kom for å hente sønnen sin i barnehagen, kastet han seg rundt halsen hennes og hvisket ivrig i øret hennes:
Mamma, mamma, kan vi ikke ha bestemor til Eirik hos oss?
Hva? Hvilken bestemor? Hva snakker du om? skjønte ikke Ingrid. Kle på deg fort, pappa venter på oss i bilen.
Den bestemoren der borte! Magnus pekte på en eldre dame som rolig ledet en liten gutt ut av barnehagen. Eiriks bestemor! Jeg mener det!
Nå må du ikke tulle. Det er jo Eiriks bestemor, ikke vår.
Og? begynte Magnus å sutre. Kan du ikke spørre om hun kan være bestemor min også? Vær så snill..
Du har jo dine egne bestemødre. Ikke bare én, men to! Hvorfor trenger vi flere? Slutt nå å dagdrømme, ta på deg buksene.
Men mamma Magnus så ulykkelig ut og begynte å slite med å få på seg de varme buksene. Mine bestemødre, de er ikke riktige bestemødre. Men Eiriks hun er en ordentlig én. En ekte bestemor.
Hva mener du med at våre bestemødre ikke er ekte? smilte Ingrid usikkert. De er de mest ekte som finnes! De har jo født meg og pappaen din ikke henne. Det var ikke Eiriks bestemor.
Javel sa sønnen trist. Men det betyr ikke at de ble bestemødre av den grunn.
Hva mener du med det? Du er jo vårt barn, det gjør våre mødre til bestemødre for deg!
Jeg vil ikke at de skal bare være bestemødre fordi de «må». Jeg vil at de skal være ekte sånn som Eiriks bestemor.
Hvordan mener du da? Hva gjør en bestemor ekte?
Eiriks bestemor lar oss rope «bestemor» så høyt vi vil, forklarte Magnus. Min ene bestemor, hun sier jeg bare skal kalle henne Gerd, og min andre blir irritert hvis jeg roper «bestemor» til henne på lekeplassen.
Hva sier hun da?
Hun sier: «Hva bestemor? Jeg er jo fortsatt ung, ikke rop sånt, du gjør meg gammel foran naboene!»
Sier hun virkelig det? spurte Ingrid forsiktig.
Ja. Og hun sier også at du «dumper» meg på henne. Men Eiriks bestemor sier ofte at Eirik er det beste som har skjedd henne. Jeg vil også være det beste i noen sitt liv.
Det kan da ikke stemme at min mor sier slikt… Ingrid så trist på Magnus, og ba ham mildere enn før: Kom nå, vennen min, ta på deg fort. Ellers begynner pappa å bli bekymret. Men hva med Gerd, da blir hun også sur når du kaller henne bestemor?
Nei, hun sier ikke noe, mumlet Magnus. Men hun svarer meg ikke heller. Bare når jeg sier «Gerd», da smiler hun. Og mamma hvorfor klarer ikke mine bestemødre å lage ordentlig mat?
Hva mener du? Ingrid så overrasket ut på sønnen. Altså, sultet de deg da du var hos dem?
Ja. svarte Magnus kort.
Nei, nå lyver du. De lager alltid noe ekstra til deg! Jeg har jo sett det selv du får alltid det beste hos dem!
Pølse, grandiosa, salat Er det virkelig den beste maten?
Hva slags mat vil du ha da?
Pannekaker.
Pannekaker? spurte moren.
Ja, eller lapper. I dag sa Eiriks bestemor til Eirik at når de kom hjem, skulle hun lage varme lapper, med rømme og syltetøy. Hun minte ham på hvor koselig det var at de laget syltetøy sammen om sommeren Eirik smilte og nikket, og gledet seg. Men jeg har aldri laget syltetøy med bestemødrene mine.
Å, Marte min, Ingrid så medlidenhet på sønnen. Vil du at vi skal drikke te med hjemmesyltet syltetøy i kveld? Vi kan kjøpe på butikken nå.
Nei, butikk-syltetøy er ikke like godt
Hvordan vet du det?
Jeg ba jo bestemødrene mine kjøpe det. Det smakte ikke så bra.
Og lapper, har du spurt dem om det?
Ja Magnus så ned og dro på seg jakken. De sier det er for mye styr. De tar meg heller med på kafé og kjøper pannekaker. Men de er alltid kalde og syltetøyet smaker kunstig. Eiriks bestemor sier at lapper rett fra stekepanna er det beste i verden.
Det har hun rett i, sa Ingrid drømmende, tok hånden til Magnus og ledet ham ut av barnehagen. Det er faktisk det beste. Jeg husker fortsatt hvordan min egen bestemor lagde det til meg.
På vei til parkeringsplassen, der Magnus sin pappa ventet i bilen, tok Ingrid opp mobilen og ringte venninnen sin.
Siv, er du hjemme nå? spurte hun forsiktig.
Ja, svarte Siv.
Kan jeg spørre deg om en tjeneste? Ikke le, da.
Hva er det?
Du har jo skrytt av hvor gode lapper du lager. Sønnen din elsker dem, har du sagt.
Ja, hva så?
Kan jeg få oppskriften på røren din? Venninnen lo, men Ingrid sa: Jeg mener det! Jeg trenger det virkelig.
Kom heller hit, så lærer jeg deg det. Ta med deg hele familien. Sønnen min vil sikkert leke med Magnus også. Jeg venter på dere! Og så la hun på.
Neste dag tok Ingrid fri fra jobben. Hun dro hjem til moren sin og begynte å vise henne hvordan de skulle lage lapper. Moren prøvde å protestere og snakket om at eldre damer egentlig har viktigere ting å gjøre, men Ingrid sa strengt:
Mamma, hvis vi plager deg, tar jeg ikke Magnus hit mer. Men vet du egentlig forskjellen på en ordentlig bestemor og en som ikke er det? Hvorfor har du aldri laget syltetøy med barnebarnet ditt om sommeren? Du har jo faktisk fått et barnebarn nå!
Moren hennes ville kanskje si noe skarpt tilbake, men da hun så Ingrid sin bestemte mine, sa hun ingenting. For sikkerhets skyld.
I blant må vi minne oss selv på at det er små, varme øyeblikk som gjør oss til familie. Det handler ikke om blodsbånd alene, men hvor mye nærhet og omtanke vi gir videre.
