Sønnen min har havnet i klørne på ei uærlig jente som bruker ham akkurat som det passer henne. I det siste har hun begynt å vendte ham mot meg, og hun påstår at jeg ikke bryr meg om deres lykke, at jeg bare tenker på meg selv. Dette har hun kommet frem til fordi jeg nektet å bytte leilighet med dem.
Mannen min gikk bort for noen år siden, og sønnen min er mitt eneste barn. Jeg har vokst ham opp med omsorg og kjærlighet, og sørget for å gi ham en god utdanning. Før Mark giftet seg, bodde han sammen med oss. Han begynte å jobbe allerede mens han studerte, og tok seg straks arbeid etter at han fikk vitnemålet.
Mark er stoltheten min. Han er en skikkelig dyktig gutt og har fått seg en god karriere. Mannen min og jeg hadde aldri økonomi til å kjøpe en egen leilighet til ham, vi levde alltid ganske beskjedent. Vi kjøpte vår egen leilighet da vi begge var rundt førti, før det leide vi og vi hadde aldri mulighet til å skaffe en ekstra leilighet til sønnen vår. Men vi tenkte, det greide vi å ordne for oss selv, det kan han også klare.
Da Mark fortalte meg at han hadde fått seg kjæreste, ble jeg oppriktig glad. Jeg gjorde alt jeg kunne for å være på god fot med svigerdatteren min: jeg irettesatte henne aldri, og jeg hadde ingen meninger om hvem hun var det viktigste for meg var at sønnen min var lykkelig med henne. Først likte jeg virkelig godt Ingrid, hun virket høflig og tilbakeholden. Men det var først etter bryllupet at svigerdatteren min viste sitt egentlige jeg.
Etter bryllupet reiste Mark og Ingrid på bryllupsreise, og da de kom hjem, sa Ingrid opp jobben. Hun fortalte at sjefene stadig kritiserte henne og at hun heller ville finne en bedre jobb. Men det ble bare med praten. Nå har hun levd på sønnen min i to år, og viser ingen tegn til å ville jobbe.
Mark og Ingrid flyttet inn i hennes lille ettromsleilighet, som ligger langt ute i Oslo. Siden Ingrid er hjemmeværende, har ikke Mark råd til å kjøpe ny leilighet, særlig fordi Ingrid bruker hver eneste krone han tjener på skjønnhetssalonger og nye klær.
Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å ikke finne jobb etter to år. Jeg tror ikke på henne når hun sier at hun går på intervjuer hun virker mer interessert i å ligge på skuldrene til Mark og kose seg.
En gang spurte jeg om de har tanker om barn. “Hvordan kan vi vurdere barn når vi bor så trangt?” svarte Ingrid. “Kanskje dere kunne spare litt til egenkapitalen på bolig?” foreslo jeg. “Vi har ingenting å spare, vi sliter jo så vidt med å få endene til å møtes,” sa Ingrid.
Jeg lot være å bemerke at hvis hun ikke hadde vært hjemme hele tiden, så kunne de sikkert spart litt for lenge siden. Hadde de virkelig forsøkt å spare til bolig, hadde jeg selvfølgelig bidratt jeg har satt av en god sum allerede. Men nå vil jeg ikke gi dem penger, for jeg vet Ingrid vil bruke alt på tull.
Nylig har Ingrid begynt å snakke om barn hun klager på at tiden går, at vi må tenke på arvinger, men hvordan skal de oppdra et barn i det lille krypinnet? Mark har begynt å være enig med henne.
“Mamma, vet du, vi tenker hvorfor ikke bytte leilighet med oss? Vi trenger ikke å skrive noen kontrakt, det er bare bytte så slipper vi å bekymre oss for boliglån, og plassen din holder til deg,” sa Mark.
Det gjorde vondt å høre slikt fra Mark. Dette kunne han aldri ha kommet på selv. Jeg sa at jeg ville være langt vekk fra hjemmet deres når jeg jobber gamle trær skal ikke plantes om.
“Du har bare noen få yrkesår igjen, så får du barnebarn,” sa Ingrid, smilende.
Jeg takket nei til det “gode tilbudet”, for jeg vil ikke flytte fra hjemmet mitt.
Etter det prøvde Mark flere ganger, men det gjorde enda mer vondt. Mark har aldri vært typen til å skaffe seg fordeler på andres bekostning, nå driver Ingrid ham til det.
“La oss dra hjem,” sa Ingrid til Mark sist de var på besøk. “Jeg har sagt det, moren din bryr seg ikke om vi har barn eller ikke. Hun gjør aldri noe for oss!”
Etter denne episoden har Mark sluttet å ta kontakt. Han svarer ikke på telefonen, han ringer ikke tilbake jeg skjønner ikke hvorfor han oppfører seg sånn. Han er ikke dum, men når Ingrid er i nærheten, virker det som om han mister vettet.
