En sommer dro jeg til en helsekostklinikk for faste, for å rense kroppen min. En dag gikk jeg ut for å sole meg, og der, på en solseng like ved, lå en vakker jente med modellutseende.
Vi ble kjent og begynte å prate. Samtalen dreide seg om målene våre med fasten.
Jeg må kvitte meg med 400 gram, sa hun. Jeg lo, trodde det var spøk. Men nei.
Jeg har vært tjukk et helt år. Kjæresten min har sagt at han slår opp med meg om jeg ikke går ned i vekt… Se her! Hun grep en liten hudfold på magen og så skamfull ut. Det er flaut å sette seg…
Jeg gikk lenge og tenkte på henne etterpå. I hodet mitt kalte jeg henne for Maja 400 gram.
Ifølge typen hennes burde nok folk som meg bare kastes utfor et fjell, for i deres perfekte Sparta er det bare plass til de slanke, de små lubne finner ikke sin plass.
Nylig havnet jeg i et større selskap, en bursdag, på restaurant. En meget velstelt dame satt der, elegant med bena i kors. De tynne nylonstrømpene glitret litt, skoen hang på tærne og hun drakk vann fra et vinglass, fanget alles blikk. Da hun mannen hennes kom, gikk han rundt bordet og hilste på alle menn. Til henne kastet han bryskt ut mellom tennene: Ta på deg noe! Du viser altfor mye lår…
Hun rettet seg forskremt opp, rødmet, ba servitøren om å få et pledd, selv om hun satt ved peisen, og så satt hun resten av kvelden som en fornærmet liten spurv.
En gang ble jeg nysgjerrig og begynte å lese biografier om store forfattere og diktere for å finne ut hvordan de levde, hva som gjorde dem spesielle. Jeg ga fort opp, for det var vanskelig å forene den geniale kunsten med alle de jordnære svakhetene til disse menneskene. Jeg sluttet å lese på Lev Tolstoj. Jeg elsket Anna Karenina som roman, men visste ikke om jeg orket resten.
Han hadde ikke bare sykelig fascinajon for døden, men… Da kona hans Sofie, etter femte barnet (datteren Maria), var syk og svak, og både hun og legene sa at flere barn ikke gikk, svarte han bare: Jaja, hva skal jeg med henne da?
Sofie fikk tretten barn…
Jeg blar på Instagram. Der er det fullt av vakre barbie-damer. Dagene deres handler om trening, solarium, body wraps og spa. De lager det perfekte utseendet, og skjønnhetsindustrien hjelper dem flittig. De jobber rett og slett som profesjonelle skjønnheter og det er både dyrt og krevende.
Jeg respekterer all slags arbeid, men det er som om vi har mistet oversikten. Jentene vil bli pene for å bli elsket. For at guttene skal legge merke til dem og velge dem. Dette er fint: tynn, smale bryn, store lepper, perfekt rumpe og jentene nikker og legger seg i selen.
Og mennene? De har plutselig problemer med å velge blant alle de identiske dukkene…
En gang var jeg med mannen min på plantemarked. Han handlet til hytta, jeg vandret hvileløst rundt og kikket på hagefigurer: lykter, blomster, vindmøller, kanner, små harer og rever.
Blant store hagenisser med fargesprakende hatter, som gjorde dem lik fluesopper, stod to menn og vurderte hvilken nisse som var finest. Den ene løftet og snudde på nissene, den andre humret og sa plutselig:
Kom igjen a, bestem deg! Du valgte jo prostituerte med akkurat det samme blikket i går
Alle rundt knakk sammen av latter.
Jenter, kjære Maja 400 gram, Lene «Dekk lårene», Sofie 13 barn Hvordan kan vi ikke elske oss selv, ikke verdsette eller respektere oss? Når begynte vi å akseptere å bli behandlet som en defekt vare? Hvem sa at et perfekt utseende er veien til lykken i et forhold?
Jeg har hundre bevis på at utseende og kjærlighet ikke henger sammen.
Jeg kjenner ei som traff mannen sin på sykehuset i nephrologisk avdeling. Hun fikk ham til å falle for seg der, i sykehusskjorte, gusten og sliten, med en pose til urin dinglende under nattskjorten.
Se på Frida Kahlo har du sett bildene hennes? Likte du dem? Og brynene? Nettopp.
Hun ble elsket av de mest lidenskapelige mennene i sin tid.
For mange år siden måtte jeg trekke en visdomstann. Det gikk galt. Jeg fikk høy feber, ansiktet hovnet opp og tannkjøttet ble revet opp.
Hjemme, svak og elendig, lå jeg og blødde, med en svær skjev kinn. Mannen min prøvde å gi meg kefir det eneste jeg klarte å drikke. Med kefirmustasjer kikket jeg meg i speilet, gråt av redsel over hvordan jeg så ut.
Plutselig sa mannen min: Du er den vakreste i verden. Hører du? Den aller vakreste! Nå også! Vil du gifte deg med meg?
Da jeg ble frisk, hadde vi en ekte forlovelse med restaurant, ring, applaus og blomster.
Men det første frieriet husker jeg fortsatt best. For det var ekte. Jeg trodde virkelig på ham da. For skjønnhet handler ikke om fasade, og kjærlighet er ikke perfeksjon.
Det er våre ufullkommenheter som gjør oss levende og unike. Det er det vi blir elsket for! Perfeksjon finnes strengt tatt ikke i såfall har alle sin egen.
Nylig bestemte jeg meg for å få regulering, for tennene mine er virkelig litt skakke.
Mannen min støttet meg:
Jeg elsker smilet ditt, skjønner egentlig ikke hvorfor du vil plage deg med regulering. Gjør det for din egen del, ikke min. Jeg ville latt det være.
Etter at jeg fikk mitt første barn, veide jeg 118 kilo, og mannen min roste meg og fjernet all motivasjon for å slanke meg på grunn av ham. Jeg slanket meg først da jeg selv ville.
Vi så gamle bilder, meg og sønnen på sofaen. Jeg spurte:
Hvorfor sa du aldri at jeg burde slanke meg? Jeg var jo feit
Du var nydelig, gjør det når du selv vil. Jeg liker deg uansett.
Da jeg for fem år siden fikk psoriasis-utbrudd over hele kroppen før sommerferien, og nektet å kle av meg på stranden, spurte mannen: Hva er feil da? og jeg innså at han faktisk ikke forstår problemet han ser meg, ikke utslettene.
Jeg reklamerer ikke for mannen min, jeg reklamerer for forholdet vårt. Dersom din mann vil at du skal tilpasse deg hans skjønnhetsidealer, handler det ikke om kjærlighet, men om kontroll.
Er du et friskt, modent eple, men han ser bare markhullene? Da er det ikke et eple han vil ha det er makt.
Du kan følge ham av frykt for å bli forlatt. Men tenk hva er det egentlig du er redd for å miste? En tyrann, for hvem du kanskje er en hagenisse i fluesopp-hatt?
Kvinner, dere har rett til å velge selv. Menn vil dominere, men deres autoritet må være tuftet på respekt og beundring, ikke frykt.
Din lydighet skal ikke være blind, men ditt valg. Velg den du faktisk vil følge fordi han er trygg, sterk og god. Han skal kunne holde deg i hånden, også ut i ukjent terreng og du skal stole på ham fordi du selv har valgt det.
Rett til å lede noen må man fortjene gjennom kjærlighet, trygghet og respekt.
