Lina møtte sin fremtidige ektemann på et bryllup til noen felles venner i Oslo. Det var som om lyset slo ned; de forelsket seg umiddelbart og ble sammen resten av kvelden. Forholdet deres vokste sterkt og raskt. Bare noen måneder etter første møte giftet de seg og flyttet sammen i en liten leilighet på Majorstuen. Så, ikke lenge etterpå, oppdaget Lina at hun var gravid. Men hun fikk aldri tatt ultralyd under svangerskapet det oppsto alltid noe; hun var syk, fikk ikke fri fra jobben, eller fant en ny unnskyldning.
Svangerskapet var tungt. Lina ble fort sliten, var stadig kvalm og ryggen verket. Den store magen gjorde det vanskelig å bevege seg, og hun tilbrakte mye tid liggende. Siste måned kom hun ikke utenfor døren. Ektemannen elsket Lina, tok vare på henne, men jobbet stort sett hele tiden.
Fødselen startet før tiden. Legene forlot ikke Lina et øyeblikk. Trillingene kom to jenter og en gutt. Lina var i sjokk. Da ektemannen kom inn på rommet, stirret han vantro rundt seg plutselig var han far til tre barn.
Mens Lina lå på sykehuset, kjøpte han barnesenger fra en butikk på Grünerløkka. Leiligheten var trang, bare ett rom. De hadde ingen andre steder å dra. Og så kom hverdagen: søvnløse netter, sykdom. Ektemannen drømte om at alt skulle være som før lykkelig kjærlighet, bekymringsløse kvelder og dype samtaler om natten. Ingen av disse drømmene gikk i oppfyllelse.
Lina måtte streve for å holde tritt med barna. Tid til mannen fantes ikke lenger. Til slutt knakk han. En dag dro han på jobb, og kom aldri tilbake.
Lina ringte sykehus, politiet, venner. Ingenting hjalp. Det viste seg at han ikke orket mer, han flyktet fra familien.
Da skjønte Lina at hun måtte være sterk. Hun hadde ansvar for barna. Moren hennes flyttet inn og hjalp til. Sammen oppdro de barna, selv om det var tøft. Lina ble værende med ungene til de fylte to år. De levde på barnetrygd og morens pensjon.
Et nytt kjøpesenter åpnet rett ved blokka deres, og Lina begynte å jobbe der. Hun var ansvarsfull og fikk jobben, selv om hun var alenemor med tre barn.
Fra da av ble alt lettere. Hun fikk etter hvert råd til barnevakt, og moren pustet lettet ut. Noen år senere ble Lina forfremmet. Hun forandret seg ble en vakker, velstelt kvinne. Slik møtte den gamle ektemannen henne, da han kom tilbake til Oslo for å besøke foreldrene sine.
Han kom for å se barna og tryglet Lina om tilgivelse for måten han hadde behandlet henne på. Han ville ha en ny sjanse. Lina så på ham og kjente det kjærligheten, det hun hadde følt, var borte. Det sa hun også. Da han dro, pustet hun dypt og lettet ut. Nå var fortiden endelig over. Fremtiden lå foran henne.
