Hei, jeg må bare fortelle deg noe som har skjedd i livet mitt de siste årene. Jeg har vært gift i ti år nå, og mannen min og jeg bor sammen i vår egen leilighet i Oslo som vi fortsatt betaler ned på med boliglånet. Vi har ikke turt å få barn ennå, fordi vi vil stå støtt økonomisk først og ha litt mer trygghet.
Du vet jo at jeg har en bror, Olav. Han er også gift, og de bor i en liten ettromsleilighet på Tøyen. Olav jobber både på dagtid og har ekstrajobb på kvelden. Kona hans, Ingrid, jobber ikke hun bare får barn på løpende bånd. De har allerede tre unger, og nå er hun gravid med nummer fire og snakker om en femte!
I tillegg til alle barna har de tatt opp lån for å kjøpe alt mulig av hvitevarer og elektronikk. Mannen min og jeg hjelper dem ofte noen ganger gir vi dem penger, andre ganger kjøper vi litt mat til dem. Av og til har Ingrid faktisk frekkhet nok til å forvente at vi hjelper, i stedet for å spørre pent.
Da må vi bare sette henne på plass og si nei, selv om både hun og Olav da blir såret. Men etter noen uker er det alltid en ny forespørsel. Hør på denne: “Dere har jo ikke barn, mens vi snart har fire, så dere må gi oss deres leilighet,” sier Ingrid. Jeg ble helt satt ut og svarte: “Hvor skal vi bo da? I deres ettromsleilighet?”
Så sier hun, selvsikkert: “Nei, dere kan leie ut deres leilighet og så flytte inn i vårt, og så kan dere betale både boliglån og leie for oss.” Jeg skjønte ikke om hun var seriøs, men spurte om hun virkelig mente det. “Ja, selvsagt,” svarte hun. “Når flytter dere ut av leiligheten?”
Da mistet jeg tålmodigheten og sa: “Du hører hjemme på Gaustad sykehus, ikke i min leilighet. Kom dere ut.” Så gikk hun derfra, og før hun dro sa hun: “Da skal jeg ta abort, og det blir din skyld!” Hun stormet ut, og samme dag helt i det skjulte dro hun til lege.
Hun var bare tre måneder på vei. Legene måtte jobbe på spreng for å hjelpe henne, men det gikk heldigvis bra. Midt på natta dukket Olav opp på Ullevål og kjeftet på meg. Mannen min tok tak i ham med én gang, spurte hva som hadde skjedd, og jeg fortalte alt. Han måtte dytte hodet hans i kaldt vann og jage ham ut.
Siden den dagen har jeg ikke hatt noe forhold til broren min. Sånn er det blitt, selv om det egentlig er trist.
