Far min vasket alltid sokkene sine selv. Han anså dem som noe personlig, og han ville aldri latt mor gjøre det han mente det ville være ydmykende for henne. Han passet alltid på at sokker og undertøy var rene og pent holdt.
I min egen familie var ting ganske annerledes. Mannen min hadde ikke planer om å vaske sokkene sine selv. Han skjønte ikke vitsen med å vaske dem for hånd, og mente at alle bare kunne slenge dem i vaskemaskinen og så henge dem til tørk.
Slik levde vi. Men en dag glemte jeg helt å vaske sokkene hans, og han stod plutselig uten ett eneste rent par. Selvfølgelig mente han at det var min feil!
Det er lenge siden jeg sydde sokker det er så mye enklere å kjøpe nye. Ser jeg store hull på et par når jeg tar ut tøyet av maskinen, går de rett i søpla. Han har visst ikke så mange hele sokker igjen.
Hvis sokkene hadde vært lagt i skittentøyskurven, hadde jeg vasket dem. Det er ikke min jobb å gå rundt og lete etter sokker i alle kriker og kroker. Skittentøy skal i kurven! svarte jeg ham da han klaget.
Det er ditt ansvar å sørge for at jeg har rene og strøkne klær, sa han.
Slik endte det med at sokkene hans ble mitt problem. Ingen hadde egentlig gjort meg oppmerksom på denne fordelingen før nå.
I dag innser jeg hvor viktig det er å snakke om husarbeid og ansvar, ikke bare ta det for gitt. Fant jeg meg selv i å tenke at det er på tide at alle tar litt mer ansvar også for sine egne sokker.
