Jeg måtte sette inn et eget kjøleskap, sier Ingrid. Situasjonen er helt absurd, men det finnes ingen annen utvei. Det plager meg ikke å selge leiligheten og dele pengene. Men hun er imot.
Ingrid har nylig fylt 24 år. Hun har tatt universitetsutdannelse, fått seg jobb, men er fortsatt ugift. Hverdagen hennes i egen bolig er vanskelig. Ingrid eier halvparten av leiligheten. Før tilhørte boligen faren hennes. Da Ingrid var 14 år, arvet hun og moren, Eva, den i like deler.
For ti år siden var familien hennes i en fortvilet situasjon; de sto uten forsørger. Evas mor hadde sluttet i jobben da Ingrid var liten, og valgte ikke å ta permisjon. Mannen hennes tjente godt, de hadde nok penger. Hun fokuserte derfor på hjemmet. Da faren døde, gråt Eva: Hvor skal jeg få jobb nå, når jeg er førti? Skal jeg bli vaskehjelp?
Ingrid fortsetter: Vi fikk etterlattepensjon, men mamma klarte ikke å holde seg borte fra salonger eller nye klær, selv om vi knapt hadde råd. Først hjalp broren hennes litt, men han ble lei.
Onkelen min sa til Eva at hun måtte finne seg en jobb. Hun har to barn og klarer ikke å forsørge oss alene. Etter omtrent et år tok Eva med seg en mann hjem. Han het Ole. Eva sa at han skulle flytte inn hos oss. Hun prøvde å løse pengeproblemet ved å gifte seg. Ole tjente bra, men han kom ikke overens med Ingrid.
Oles ord: Du bare spiser. Hadde vært bedre om du hjalp til med tøy eller vasking. Hvorfor må du gjøre lekser? Skal du på universitetet? Hva slags utdanning? Nå må du jobbe, tror du jeg skal forsørge deg hele tiden?
Ingrid klarte ikke si noe tilbake. Pensjonen gikk til moren. Eva ville ikke beskytte datteren mot Oles krav. Hun var redd for å miste forsørgeren. Hvordan skal vi klare oss uten ham? sa hun til Ingrid. Ikke lag for mye bråk, gjør som han sier. Han er familien forsørger.
Ingrid kom inn på universitetet og skaffet seg jobb. Likevel ble det alltid sett på som om hun bare var en ekstra munn å mette, og at hun lå moren til byrde. Ole regnet stadig ut hvor mye han brukte på Ingrid.
Seks måneder etter at jeg fikk jobb, klarte jeg å kjøpe eget kjøleskap, forteller Ingrid. Jeg satte det på rommet mitt siden Ole låste det på kjøkkenet.
Har du jobb? Da kan du sørge for mat selv, sa Ole. Eva var fortsatt taus, også når Ole viste Ingrid strømregninger og andre utgifter, og krevde pengene tilbake for alt han hadde brukt på henne. Litt senere mistet Ole jobben. Han og Eva begynte å stadig selge kjøleskapet til Ingrid. Alle klager gikk til Ingrid. Først betalte hun alt. Ole var arbeidsledig lenge. Ingrid fikk nok, og satte hengelås på kjøleskapet. Eva protesterte, og mente at Ole hadde gitt dem mat hele tiden.
Ingrid sa: Vil du hjelpe, så gjør det. Jeg starter ikke med å dele opp alt her hjemme. Finn deg en jobb.
Ole har nå nylig flyttet ut fra leiligheten. Eva er lei av en mann uten inntekt. Datteren hennes vil fortsatt ikke ta av hengelåsen. Hun mener også Eva burde finne seg arbeid. Hva synes du har hun rett?
