Tidlig om morgenen kom Magnus på at kona hans har bursdag i morgen. Han brukte lang tid på å tenke gjennom hva han skulle gi henne, for han var helt overbevist om at han hadde den beste kona og den beste moren for barna deres. Hjemmet var alltid ryddig, maten sto klar, og barna var velstelte og glade. Konen hans, Ingrid, hadde aldri glemt ham, hun forsøkte stadig å forstå og oppfylle hans ønsker. Ingrid og Magnus har fire barn, mellom seks og sytten år. Det er ingen tvil om at Ingrid er en fantastisk mamma. Hun har et sterkt tillitsforhold til alle barna, elsker å arrangere familieturer, lager håndverk til barnehagen, deltar på foreldremøter, hjelper til med lekser, viser respekt for barnas venner og snakker hjertelig med alle samtidig som hun klarer å holde huset skinnende rent. Hun lager mat til alle og gjør det både deilig og i rikelige mengder.
Ingrid virker alltid fornøyd, og hun snakker ofte om at hun har det godt, for det er ikke hennes vane å klage på livet. Da barna var små, spurte Magnus henne en gang hva hun ønsket seg til sin neste bursdag. Jeg vet ikke helt, svarte hun, men kanskje jeg gjør det: en fridag! En dag bare for meg selv. Jeg vil være alene fra morgen til kveld… Sove lenge, bare slappe av, kanskje ligge i badekaret… Men egentlig det er nok ikke så mulig. Av en eller annen grunn tok ingen denne ønsket på alvor. De lo litt, og glemte det.
Det virket nesten umulig å få til, for barna var jo små. Hvem skulle passe på dem hele dagen, liksom? Ingrid mente hun bare sa det uten å tenke. Magnus ga henne et sett med gryter og stekepanner, og så var den samtalen glemt. Nå har Ingrid store barn, og ingen små å ta seg av hele tiden. Hun snakker stadig mer om at hun gleder seg til å se barna reise seg, klare seg selv og finne vei i livet. Men enn så lenge tar hun fortsatt vare på familien. Denne bursdagen fikk hun vakre gulløredobber av Magnus. Ingrid ble selvsagt veldig glad, og tok dem på med én gang.
Hun dekket et nydelig bord, samlet sine nærmeste, og hele familien feiret sammen. Ved ett-tiden på natten våknet Magnus og la merke til at Ingrid enda ikke hadde lagt seg. Hun hadde først fått alle barna i seng, og gått ned i kjøkkenet for å ta oppvasken. Hun virket sliten og utmattet. Neste morgen våknet Ingrid til noe uvanlig det var helt stille, huset var tomt. Det føltes merkelig, for hun var ikke vant til stillhet. På kjøkkenbordet lå det en lapp. Vi har reist til bestemor i bygda, sto det fra Magnus. Ville ikke vekke deg. Vi kommer hjem i morgen, så husk å ta deg fri og hvile godt. Og akkurat da ringte det på døren budet kom med en stor bukett blomster til Ingrid.
Da hun satte seg ned med blomstene og den uventede friheten, tenkte hun på hvor viktig det er å sette pris på små gleder og ikke glemme seg selv, selv midt i alt det man gjør for familien. Livet handler ikke bare om å være til for andre, men også om å gi seg selv små stunder med ro og ettertanke.
