Tidlig i år var jeg på besøk i en av klasserommene mine på videregående. I timen spurte en jente om hun kunne gå på do, men læreren sa nei. Hun ba pent igjen, men læreren nektet fortsatt.
Etter noen minutter sa hun at det var veldig nødvendig, men læreren fortsatte å si nei. Han var tydelig irritert, så da hun spurte en tredje gang, kanskje fem minutter senere, og sa at det virkelig hastet nå fordi hun hadde et akutt behov, svarte læreren med et truende Nei. Da reiste jenta seg opp. Alle snudde seg mot henne, og jeg så hun ble rød i ansiktet av skam, men med lav stemme sa hun rett ut til læreren foran hele klassen at hun hadde fått mensen og måtte gå på do hun måtte virkelig gå.
Hele klassen satt helt stille og måpte, og etter en liten pause sa læreren at hun skulle sette seg ned igjen, og nektet fortsatt å slippe henne ut. Alle ble pinlig berørte, men plutselig reiste en gutt seg en som så ut som han sportet fotball og sa: Har du ei kone? Har du ikke vokst opp med en mor eller ei søster? Hun har fått mensen og må på do og hun kommer til å gå, enten du gir lov eller ikke.
Gutten gikk så bort, tok jenta forsiktig i hånden og fulgte henne ut til toalettet. Da de kom tilbake, anklaget læreren begge for dårlig oppførsel og ga gutten en reprimande. Jeg kommer aldri til å glemme den dagen.
Den fotballspilleren viste seg å være klokere enn læreren.
