Da jeg går inn i heisen i vår blokk, står det allerede en kvinne der inne med nøklene til min leilighet.
Først trodde jeg at jeg hadde tatt feil.
Men det hadde jeg ikke.
Nøkkelknippet var det samme et lite blått hjerte som søsteren min ga meg for mange år siden.
Kvinnen var rundt førti, med kort mørkt hår og en alvorlig veske over skulderen. Hun sto rolig, som om det var det mest naturlige i verden.
Heisen begynte å gå oppover.
Hjertet mitt slo fort.
Unnskyld, sa jeg. De nøklene hvor har du fått dem fra?
Kvinnen så på meg.
Så på nøklene.
Så på meg igjen.
Hvem er du?
Spørsmålet traff meg som et slag.
Jeg bor i leilighet nummer 12.
Hun stivnet et øyeblikk.
Så sa hun lavt:
Det var merkelig.
Hvorfor?
Fordi jeg også gjør det.
Heisen stoppet i sjette etasje, men ingen gikk ut.
Det var stille der inne.
Jeg har bodd der i fire år, sa jeg.
Kvinnen knuget nøklene i hånden.
Jeg har kontrakt fra forrige måned.
Jeg så på henne.
Hva for kontrakt?
Hun åpnet vesken og tok ut en mappe.
Der lå en kopi av leiekontrakten.
Adressen var den samme.
Leilighet nummer 12.
Stillheten var tung.
Hvem ga deg kontrakten? spurte jeg.
Eier, sa hun.
Hvem?
Geir.
Magen min knyttet seg.
Geir er min fetter.
Han hadde sagt til meg at jeg bare skulle bo der midlertidig, til han kom hjem fra utlandet.
Han er eier, sa jeg tørt.
Kvinnen nikket.
Ja. Og han sa at leiligheten stod tom.
Heisen stoppet på vår etasje.
Dørene åpnet seg.
Vi sto stille begge to.
Så sa hun:
Kanskje det har skjedd en feil.
Kanskje.
Vi gikk ut i gangen.
Døren til leilighet 12 stod rett foran oss.
Hun løftet nøklene.
Det gjorde jeg også.
Begge nøklene så helt like ut.
Det var en underlig stillhet.
Noen ganger er ikke det verste når noen lyver for deg.
Det er når du innser at du kanskje aldri har visst sannheten.
Jeg så på kvinnen.
Skal vi åpne?
Hun sukket.
Ja.
Si meg ærlig
Hvis du oppdaget at noen har gitt hjemmet ditt til en annen, ville du prøvd å finne ut sannheten rolig eller ville du eksplodert med det samme?
Press «Like» and get the best posts on Facebook ↓
