Vet du hva som skjedde i sommer? Jo, den kjære søsteren til kona mi kom på besøk til oss. Jeg pleide å kalle henne gullungen i familien, for på alle sammenkomster gikk praten alltid bare om henne hvor flink hun var på skolen, hvor bra hun var på universitet, og nå hadde hun til og med fått seg en god jobb. Jeg mener, hun var rett og slett det perfekte barnet.
Så har du kona mi, den eldste søsteren, som droppet ut av studiene sine og giftet seg ganske tidlig. Men det gjorde liksom ikke så mye, for jeg tjente godt, drev eget firma, hadde både leilighet, bil og en stabil inntekt. Likevel var det alltid lillesøsteren som var familiens stolthet.
I alle fall, denne sommeren spurte svigerinnen min om jeg kunne låne henne litt penger, fordi hun manglet egenkapital til å kjøpe seg leilighet. For meg, med lønna mi, var det ikke noe stort problem, så jeg sa ja og lånte henne de pengene hun trengte. Hun sa at hun jobbet i det offentlige og skulle betale meg tilbake presist hver måned.
Men vet du hva som skjedde? Bare en uke etter hun fikk pengene, dro hun søren meg ned til Sørlandet på ferie. Jeg skal innrømme, jeg ble skikkelig forvirret. Tenkte liksom, hvis du ikke hadde penger til leilighet, hvordan har du plutselig råd til en strandferie?
Hun sa til familien at hun hadde spart hele året for denne turen, men det var litt merkelig, for hun hadde jo enda ikke fått på plass det boliglånet. Da jeg spurte henne hva som skjedde med boligdrømmen, sa hun at hun hadde ombestemt seg.
Så ba jeg henne forsiktig om å betale tilbake lånet, og da fikk jeg bare til svar at hun ikke hadde en krone igjen, alt var brukt opp på ferien. Da skjønte jeg at hun aldri hadde planer om å kjøpe seg noen leilighet.
Jeg ba henne på en hyggelig måte om å betale tilbake så fort hun kunne, for pengene var jo ment til en bolig, ikke palmesus på Sørlandet. Da svarte hun at, Slapp av, jeg skal tjene masse snart, du får vente litt, nå har jeg ikke penger.
Og vet du hva? Ikke lenge etter fikk jeg høre fra svigermor at jeg visstnok hadde mast om tilbakebetaling lenge før vi ble enige om, og at sånn behandler man ikke familie. Så allerede da var lillesøsteren tilbake på pidestallen som englebarn, og vi sto igjen som de kjipe, rike slektningene. Skikkelig typisk, altså!
