Tidligere trodde man at man skulle gifte seg én gang for livet, og så bo sammen til evig tid. Nå har folk skjønt at det er direkte tåpelig å sløse bort livet sitt på en mann som ikke viser et fnugg av omsorg eller oppmerksomhet. Hvorfor holde ut og slite seg ut for å redde et ekteskap som helt åpenbart ikke gir glede? Dessverre er det ikke alltid så enkelt å få til en fredelig skilsmisse uten at barna havner midt i dramaet.
Eksmannen min stakk av med ei annen, og jeg ble igjen alene med ei jente på ett år. Han informerte meg temmelig brutalt om at han var ferdig med meg etter seks år sammen. Vi hadde hatt det bra, kranglet av og til typisk norsk, ikke sant? Men etter at vår datter kom til verden, endret han seg. Ble grinete over de minste ting og forsvant ut av huset så fort kvelden kom. Jeg mistenkte at det var ei dame involvert, men ville ikke helt innse det. En dag pakket han kofferten og dro, og jeg satt der alene.
For et halvt år siden møtte jeg min andre mann. Philip var, til min overraskelse, både hyggelig og omsorgsfull. Han så hvor kipt det var å ta seg av ei lita jente helt på egen hånd. Etter vår andre date, fulgte han meg ut og spurte, ganske forsiktig, om jeg ville på Rema 1000 for å handle litt. Så endte det opp med at det var han som handlet, og han kjøpte masse greier til datteren min.
Jeg følte meg litt brydd, men samtidig glad for at han genuint ville hjelpe. Etterpå ba jeg ham kjøpe litt kjøtt, for jeg hadde knapt råd til det selv. Ellers gikk alle pengene mine til å betjene boliglånet fra ekteskapet og til mat på bordet. Tidligere syntes jeg boliglån og felles betaling var helt greit. Men det ble ikke som jeg hadde tenkt.
Da Philip sa, med typisk norsk raushet, at jeg bare kunne kjøpe det jeg ville på butikken, begynte jeg faktisk å gråte. Det var den første skikkelige hjelpen jeg hadde fått fra noen! Jeg tok bare det nødvendigste, og holdt meg langt unna Snickers og appelsiner. Men Philip la likevel sjokoladeplater og frukt i handlekurven. Så kom han hjem til meg med to digre handleposer.
Vi hadde vært sammen noen måneder, og jeg ble bare mer og mer overbevist: Philip er virkelig en god mann. Jeg merket at han brydde seg om kvinnen han var glad i, og han ville aller helst gjøre meg lykkelig. Han overbeviste meg om at han var verdt det. Ikke lenge etter giftet vi oss, og Philip viste seg å være både en fantastisk ektemann og pappa.
Nå har jeg endelig skjønt det: Store ord og falsk kjærlighet er gratis og verdiløse. Det viktigste er ekte omsorg og oppmerksomhet fra familiens klippe. Når noen faktisk bryr seg om deg, føler du deg trygg og begynner å ta imot kjærlighet på ordentlig. Jeg er veldig lykkelig med Philip. Jeg har funnet en pålitelig person jeg kan leve med i fred og ro, og det er selve definisjonen på lykke!
Ingrid (for det er jo typisk norsk navn!) var heldig som møtte Philip. Det er slett ikke alle kvinner som drømmer om diamanter og leiligheter på Frogner for å være lykkelige. De fleste norske kvinner blir glade når de blir møtt med respekt, omsorg og menneskelig varme.
Så, folkens vær litt ekstra snille med hverandre. Velg din bedre halvdel med omhu.
