Det hender at jeg og søsteren min deler samme svigermor.
Alle elsket mannen min, som alltid hadde noe å si. Han flørtet med meg, men kikket like mye etter søsteren min. Da Eivind fikk vite at mormor hadde testamentert leiligheten til meg og ikke til Ingrid fridde han øyeblikkelig til meg.
På den tiden var søsteren min alt gravid, i håp om å gifte seg med ham og gjøre ham til far. Hun endte opp med å lyve for sin tidligere kjæreste og sa at barnet var hans, bare for å ikke stå alene.
Vi bodde i et lite hus, sammen med Eivinds foreldre. Når naboene bestemte seg for å selge tomten sin, overtalte Eivind meg til å selge leiligheten slik at vi kunne kjøpe tomta. Jeg gikk med på det. Likevel måtte vi ta opp lån for å bygge nytt.
Svigermor var alltid etter meg. Hun hang seg opp i alt, dullet med dattera si og kommanderte meg rundt. Da huset sto ferdig, rev hun ned gjerdet og slapp løs hundene på tomta, mens hun visste jeg var redd for dem. Hun ville vise at det var hun som var sjefen. Uansett hvor mye jeg tryglet Eivind om å snakke med henne, svarte han bare at jeg overdrev.
Jeg klarte ikke mer. Tok saken til tingretten for å få min del av huset og kjøpe min egen leilighet. Men det viste seg at svigermor sto som eneste eier vi eide ingenting sammen. Hvordan de hadde lurt til seg alt, aner jeg ikke. Jeg ble stående på gaten, uten tak over hodet.
Nå oppdaget han at søsteren min hadde fått leilighet av pappa, og nå ville han handle. For å ødelegge ekteskapet hennes, fortalte han mannen hennes at han var den egentlige faren til barnet hennes. Jeg skilte meg fra ham, og det samme gjorde Ingrid han gjentok alt på nytt med henne, akkurat som med meg.
I alt dette hadde jeg ingen kontakt mer med søsteren min. Jeg fant tilfeldig ut at de var sammen. Men da Ingrid skjønte at hun også var blitt lurt, foreslo hun at vi skulle slå oss sammen.
Vi snakket med naboene, og oppdaget at svigermor og sønnen hennes hadde kjøpt hele fem tomter takket være lettlurte kvinner. Først tok Eivind med kona hjem, så skilte han seg, og hun sto igjen uten noe.
Vi samlet sammen ofrene og leverte et felles søksmål. Men hvem skulle vi saksøke? Eivind hadde allerede rømt til utlandet. Svigermor ble igjen her, og nå krevde hun at vi skulle gi henne barnebarna de eneste hun hadde.
Hun prøvde å frata oss barna med påstand om at vi ikke hadde egne boliger. Men begge to fikk trygg bolig, og alt skyldtes hennes egne svindelstreker. Etter dommen måtte vi sørge for at barna fikk besøke bestemor og ikke hindre kontakten deres.
Det verste er at svigermor hisser døtrene sine opp mot oss. I hennes verden er hun snill bestemor og vi er de slemme. Hun forpester oss uten skam, ringer rundt for å grave opp feil, lærer døtrene å lyve om røyk og vin. Nå truer de oss: hvis de ikke får nettbrett, tipser de barnevernet.
Jeg skal ta barnebarna fra dere. Bare vent! skriker svigermor.
Og hva gjør vi nå? Hvordan kan vi stå imot henne? Hun har ødelagt så mye, og hun gir seg aldri.
