Jeg har vært i foreldrepermisjon i fire år. Barna våre er såpass tette i alder at det egentlig ikke er så stor forskjell mellom dem, så jeg tar min oppgave som far på alvor. Kona mi har to jobber og vi har vår egen leilighet, så vi klarer oss fint.
Hva har du egentlig fått til innen du ble 25? Du burde hatt en karriere, akkurat som datteren min, sa svigermor.
Svigerminna mi hadde ikke noe hastverk med å gifte seg, og hun hadde store ambisjoner. Ungdommen og skjønnheten hennes var viktigst, så hun ville ikke “sløse” bort unge år på barn. Men det er hennes valg jeg tok mitt for fem år siden. For øvrig gikk det ikke spesielt bra med karrieren hennes. Hun var mest misunnelig på alle andre og satte i gang rykter.
Svigerminna brukte ikke tiden sin på å sette seg ned hun reiste, dro på ferier og levde et svært liv. Men for en måned siden kom hun plutselig løpende til meg med en bønn. Sjefen hennes skulle nemlig ut i fødselspermisjon, og de lette etter noen som kunne vikariere. Den som leverte det beste prosjektet, ville få lederstillingen. Men jenta var egentlig ikke noe særlig god på PC, så hun ville aldri klart å gjennomføre det alene.
Svigermor begynte også å mase. Jeg skjønte ikke helt hvordan jeg skulle få tid til både prosjektet og barn; men konas mor lovte å ta hånd om alt husarbeidet bare for at jeg skulle kunne hjelpe datteren hennes. Så jeg sa ja.
Jeg kan ikke ta med meg barna, jeg må dra på hytta. Det er på tide å sylte og safte, så dere får bare klare dere uten meg en stund, ringte svigermor og sa neste dag.
Ingen tegn til svigerminna heller. Jeg prøvde å jobbe hele natten, men selvfølgelig var jeg helt utslitt. Jeg hadde lyst til å hjelpe, men jeg rakk ingen ting ingen hadde passet barna mine én eneste gang hele denne tiden.
Hvorfor er det ikke ferdig? Du hadde jo lovet! begynte svigerminna å kjefte.
Både du og moren din lovte å passe barna. Jeg har aldri hatt tid til å tenke på en ordentlig jobb!
Hun ble rasende og sa at hun fikk gjøre alt selv. Det ble selvfølgelig ingenting av, for latskapen hennes er større enn arbeidslysten, og derfor fikk hun heller aldri den nye jobben.
Du er forferdelig, du satte fellen for datteren min. Du er bare misunnelig!
Jeg så ingen grunn til å forklare meg for noen. Det viktigste var at kona mi forsto alt, og faktisk forbød meg å ha noe kontakt med søsteren sin. Nå får hun klare seg selv fri og selvstendig.
