For at familielivet skal være harmonisk, må ektefeller kunne stole på hverandre. Når man kun møter fiendtlighet og mistro hjemme, kan man ikke forvente et fredelig og godt hjem. Slik utrygghet sniker seg på over tid og fører til vanskeligheter som sakte bryter ned forholdet mellom nære mennesker.
Mange sliter med tillit. Ofte bunner det i erfaringer fra før en mistillitsfull kvinne har kanskje blitt sviktet tidligere, og derfor blir hun usikker også overfor andre. Blir hun først bedratt, vokser mistanken raskere. Alt dette må det heldigvis gå an å gjøre noe med.
Det å bekjempe slike følelser handler ikke minst om å hjelpe seg selv. Om man hele tiden bærer på mistenksomhet, vil det gnage i forholdet og skape en uro som forpester dagene. Det nytter ikke å stole blindt på alle, men man må kunne snakke sammen i ro og mak. Vedvarende spenning er bare skadelig for alle parter.
En jeg arbeidet med for mange år siden, som het Henrik, merket at konen hans, Solveig, hadde begynt å dra ut ofte. Til å begynne med la han ikke stort merke til det, men etter hvert var hun ute i byen to ganger i uken. Han ble urolig og tankefull. Så, like etter, støtte han på noe uventet. For noen uker siden lette han etter et par sko ute i entreen, og fant noe rart i en av eskerne der.
I en av Solveigs skoesker lå det flere tusen kroner i sedler. Henrik ble overrasket, for Solveig hadde aldri nevnt noe om penger. Noen dager senere var pengene borte fra esken, og samme kveld skulle Solveig ut igjen. Henrik ble for nysgjerrig og greide ikke la være han bestemte seg for å følge etter henne.
Det viste seg at Solveig gikk rett inn i naboblokken. Han gikk etter, og hørte døren låse på oppgangen i annen etasje. Henrik tok mot til seg, løp opp og banket hardt på døren. Til hans forbauselse ble døren åpnet av en eldre kvinne, ikke av en hemmelig elsker.
Sannheten var at Solveig én dag hadde møtt denne gamle damen på vei hjem fra butikken og hjulpet henne med varene fordi hun slet med å bære. Siden den dagen hadde hun hjulpet henne fast, da den eldre kvinnen ikke lenger klarte å handle selv. To ganger i uka gikk Solveig dit med varer og alt det damen trengte og det var derfor hun hadde spart penger i esken; for å kjøpe det den ensomme damen trengte for å klare seg i leiligheten sin på egenhånd.
Slik er det noen ganger lett å tenke det verste, men iblant handler det bare om godhet og medfølelse.
