Du, jeg må bare fortelle deg om noe som skjedde her om dagen hos svigerdatteren min. Jeg var på besøk, og da jeg kom inn, så jeg at det var en fremmed dame der som holdt på å vaske huset.
Jeg har alltid sagt til sønnen min at vi aldri har brydd oss om hvordan den framtidige kona hans hadde det økonomisk. Så han var jo fornøyd da han giftet seg med Ingrid, selv om hun aldri har hatt så mye penger eller vært bortskjemt.
Etter bryllupet flyttet de inn i huset vi kjøpte til dem. Jeg og mannen min pusset det opp, og prøver fortsatt å hjelpe til litt økonomisk, og vi handler ofte mat til dem. Ingrid har det egentlig bra, hun har akkurat fått vårt barnebarn, så hun jobber ikke nå, og sønnen min har en ganske gjennomsnittlig jobb og ikke all verdens lønn.
Du kan jo tenke deg hvordan jeg reagerte da jeg gikk inn og så den ukjente dama vaske i huset der barna og barnebarnet mitt bor. Ingrid har altså leid inn hushjelp, og hun gjør ingenting selv! Hvordan har hun råd til slikt? Har hun ingen skrupler?
Jeg ba rett og slett den fremmede dama om å gå, for uansett hvordan man ser på det dette er fortsatt vårt hus! Og hun vasket for våre penger. Hvor i all verden skulle sønnen min og kona hans få råd til slike tjenester? Jeg bestemte meg for å vente på Ingrid, hun var ute med barnebarnet. Da de kom tilbake, gikk jeg rett på sak. Jeg spurte, og fikk til svar:
Mamma, jeg har begynt å jobbe som blogger nå mens jeg er i mammaperm, så jeg får ganske god inntekt, og jeg trenger virkelig hushjelp, for jeg bruker veldig mye tid på jobben min!
Blogger? Kan det virkelig være en ordentlig jobb? Tjener man faktisk penger på sånt? Jeg liker virkelig ikke tanken på at en fremmed skal vaske i huset mitt.
Hvis du har så mye penger, så kan du heller betale meg da skal jeg vaske huset, og ingen fremmede trenger å komme hit, sa jeg til henne.
Hun bare mumlet noe og gikk for å mate barnebarnet. Så ventet jeg på sønnen min, for å fortelle siste nytt om familien, og vet du hva han sa?
Mamma, jeg visste om vaskehjelpen. Ingrid jobber veldig hardt, og jeg vil jo gjerne ha tid med sønnen min etter jobb, så det er ikke noe problem for meg.
Altså, jeg skjønner virkelig ikke de unge nå. Hvordan har de råd til dette? Jeg løp rett bort til mannen min, og vet du hva han svarte?
Du må slutte å blande deg inn i livet til de unge! De er voksne, de klarer seg selv!
Jeg kan ikke huske sist jeg var så sint. Jeg mener jo bare at jeg gjør og sier det riktige! Hva tenker du om det egentlig?
