Niece vår Ingrid er bare tretten år gammel når vi sender henne til mormoren sin for å tilbringe to uker sommerferie. I starten synes Ingrid det er koselig å være sammen med mormor, og de får raskt en nær og god relasjon. Men etter hvert som årene går, begynner Ingrid å vokse til, og sjarmen med livet på landet mister glansen for henne. Hun savner vennene sine, kinoturer og de mange aktivitetene hun kan være med på i Oslo. I tillegg er Ingrid det eneste barnebarnet til mormoren, og besøkene hennes har alltid vært en kilde til glede i mormorens liv.
En dag kjører Ingrids far henne til hjemstedet til mormoren hennes, fordi moren, Liv, har termin og skal føde sitt andre barn. Foreldrene bestemmer at det er godt for Ingrid å få litt frisk luft, og at hun kan tilbringe tid med mormoren mens ting skjer hjemme. I tillegg har Ingrids far overført penger til mormoren, slik at hun har råd til å dekke Ingrids utgifter under oppholdet.
Til å begynne med forventer ikke mormoren at Ingrid skal hjelpe til i huset hun gleder seg bare over å ha barnebarnet sitt på besøk. Hun setter pris på å ha noen å snakke med og dele hverdagen med. Men etter hvert begynner Ingrid å få forventninger og blir lettere misfornøyd. Hun vet at faren hennes har sendt penger til mormoren, og hun forventer derfor å få den beste maten og spesielle behandlinger.
Dessverre topper det seg en dag når Ingrid får et raseriutbrudd fordi noen har spist wienerbrødet hennes. Hun beskylder en slektning, som også bor hos mormoren, for å ha tatt det. Situasjonen eskalerer, og til slutt må Ingrids far komme hele veien fra Oslo for å ordne opp. Misforståelser og frustrasjon gjør at stemningen i familien blir anspent, og det bestemmes at Ingrid ikke lenger skal tilbringe ferier hos mormoren.
Dette gjør mormoren svært trist. Hun har satt stor pris på tiden hun har hatt sammen med Ingrid, og til tross for utfordringene, har hun gledet seg over selskapet hennes. Nå har ting endret seg, og besøkene har stoppet.
