Hva synes dere om å bli oppringt tidlig om morgenen? Altfor tidlig.
Nylig har kona til svogeren min begynt å ringe meg klokken fem om morgenen. Og heller ikke mannens telefon var stille på den tiden søsteren hans ringte. Vi hadde så vidt åpnet øynene. Frimodigheten deres var utrolig.
Da jeg tok telefonen, hørte jeg følgende:
Hvorfor sover dere fortsatt? Vi drar før klokken elleve for å ordne viktige ting. Pass på barna. De står allerede utenfor porten deres.
Før jeg rakk å åpne munnen, hadde de lagt på.
Jeg og kona mi bare så på hverandre, helt målløse. Hvilke barnebarn så tidlig, og hvorfor foran porten?
Mannen min kledde på seg og gikk ut. Hundene gjødde som gale så det måtte være noen der ute.
Og ja, der sto faktisk tre av barnebarna våre på rekke utenfor grinda. Jeg ble helt satt ut.
Vi tok barna inn, og begynte å ringe foreldrene deres for å finne ut hva som foregikk. Svaret vi fikk lød slik:
Elsker dere ikke barnebarna deres i det hele tatt? Dere hjelper dem ikke med penger, gir dem ikke gaver. Da kan dere i det minste tilbringe tid med dem. Nå må vi dra og ordne noe viktig. Dere kan benytte anledningen til å forbedre ryktet deres i barnebarnas øyne.
Jeg og kona mi var i sjokk. Den yngste er ikke engang ett år ennå, og de hadde verken sendt med bleier eller babymat.
Heldigvis har vi et døgnåpent supermarked her i Oslo. Mannen min dro dit for å kjøpe det barna trengte. Vi måtte jo sørge for at de fikk mat.
Vi strevde lenge med dem. Barna var urolige, ville ikke sove, gråt. Jeg forsto godt at det ikke var deres skyld de ble vekket altfor tidlig.
Foreldrene hentet dem ikke før nærmere klokken tre på ettermiddagen. Og det bare fordi vi ringte dem gang på gang. Andres barn et enormt ansvar.
I tillegg anklaget de oss for å kjøpe feil mat og feil bleier. Likevel tok de med seg alt hjem.
Nå vet vi ikke lenger hvordan vi skal beskytte oss mot slike episoder. Jeg er redd for å våkne og finne barnebarna mine stående foran porten igjen klokken fem om morgenen. Jeg er fortsatt urolig etter det som hendte.
