Du, jeg må fortelle deg noe som har skjedd i det siste. Jeg har nettopp kjøpt meg leilighet i Oslo, og jeg gledet meg skikkelig til å dele nyheten med familien mamma, pappa og lillesøsteren min. Men reaksjonen deres tok meg virkelig på senga. Alle vet jo at boligprisene i Oslo er helt ville, og jeg brukte flere år på å spare opp det jeg trengte. Etter å ha flyttet fra sted til sted, lei av å forholde meg til ustabile utleiere, bestemte jeg meg for å ta grep. Jeg tok opp boliglån og kjøpte mitt eget sted. Selv om jeg allerede hadde spart opp en god egenkapital og hadde råd til lånet hver måned, betyr det at jeg ikke lenger har mulighet til å hjelpe familien økonomisk slik jeg har gjort før.
I nesten fem år har jeg betalt skolepengene til søsteren min, og jeg har sendt henne lommepenger uten at hun har måttet spørre. Jeg har gjort det fordi jeg er glad i dem, og fordi jeg mener at familie stiller opp for hverandre. Så inviterte jeg dem til min helt nye leilighet. De reagerte egentlig ikke noe særlig de trodde det bare var et nytt sted jeg leier. Da jeg fortalte dem at dette faktisk var mitt eget, hadde de nesten ingen reaksjon i det hele tatt. Ikke en gang en skikkelig gratulasjon.
Da jeg forklarte at jeg kom til å måtte kutte ned på den økonomiske hjelpen på grunn av lånet, ble det full storm. De ble sinte og lagde en kjempestor scene ut av det. De beskyldte meg for å være egoistisk og sa at jeg ødela hele planen deres. Mamma sa rett ut at hun nå var skuffet over at de måtte bruke av egne sparepenger til skolegangen til søsteren min. Og søsteren min ba meg like greit holde løftet mitt om å kjøpe en ny mobil til henne, selv om jeg nettopp har økonomien strammere enn på lenge. Akkurat da, måtte jeg minnes hvor ofte de tar kontakt eller kommer på besøk det er jo alltid når de trenger noe, som regel penger, og sjelden for å høre hvordan jeg egentlig har det eller om jeg ønsker noe annet.
Der og da ble jeg bare sittende og stirre ut i lufta, ikke resignert, men helt perpleks. Jeg begynte å lure på når familien min sluttet å se på meg som noen de er glad i, og i stedet som en konto de bare kan ta penger ut av. Kanskje de alltid har vært slik? Det fikk meg i hvert fall til å tenke mye på hvordan forholdene våre egentlig er, og jeg kjente på en litt klumpete følelse inni meg.
