Svigersønnen min er virkelig en dame… Faktisk kunne jeg avsluttet historien med de ordene, for all min frustrasjon ligger gjemt i dem, men jeg får vel fortsette for å forklare alt tydeligere. Hver eneste kveld kom jeg hjem fra jobb, stuptrøtt, og sank rett ned i sofaen. Tenk deg hvor sterkt jeg ønsket å ha overskudd til å lage middag til min forlovede på slike dager.
En dag, da jeg kom inn døren, hørte jeg mannen min snakke i telefonen. Det var tydelig at samtalen akkurat hadde startet:
Hei, mamma… ja, jeg hører deg… nei, vi har ikke spist enda! Hun kom akkurat inn døra, så hun lager vel mat når hun føler for det. Ja, selvfølgelig er jeg sulten jeg har kun rukket å spise frokost i dag. Men mamma, jeg sulter ikke i hjel altså, jeg overlever. Eh… skal jeg komme inn, eller?
Jeg ble så irritert av det jeg hørte at jeg ikke klarte å si et ord mens han pratet. Jeg stod der med knyttede never. Og da han endelig la på, snudde han seg mot meg med det mest uskyldige gliset, hoppet nesten av glede og sa: “Mamma inviterer oss på middag!” Så begynte han å ramse opp alle de rettene hun pleier å servere når vi spiser der. Jeg hadde så lyst til å si alt jeg mente om svigermoren min. Og kanskje holde et lite hvorfor kan du ikke bare spise før du legger deg?-foredrag som dessert. Men… Jeg tok meg sammen, sminket meg, og ble med på middag.
Det var det som tippet det hele for meg, og senere gikk vi hvert til vårt. Nå er jeg gift igjen. Vi jobber begge to, er slitne når vi kommer hjem, så vi bytter på å lage middag. Det har gitt oss ro og balanse hjemme, og nå har vi det virkelig godt sammen.
