Jeg møtte en gutt på bursdagsfesten til en venninne. Det viste seg at han var en venn av kjæresten hennes. Det virket som om vi likte hverandre, for han inviterte meg ut på byen.
Da vi møttes, sa han at vi måtte en tur innom butikken for å handle litt mat, før vi skulle videre hjem til en venn av ham. Det var en sur og kald kveld, og han foreslo ikke noe annet sted som en kafé eller kino, så jeg godtok det.
Han sa vi skulle kjøpe en pizza og noen småting. Vi gikk inn på Rema 1000, tok en handlevogn og begynte å plukke varer. Da begynte han plutselig å legge i handlekurven en dyr konjakk, en pakke god spekepølse, brunost og ananas…
Jeg ble litt overrasket jeg tok bare med noen mandariner og kjeks, for jeg hadde ikke så mye penger med meg. Jeg trodde det var en date, ikke storhandel.
Jeg tenkte han sikkert var en raus fyr og slo fra meg bekymringene.
Da vi sto i kassakøen, det var fem stykker foran oss, gikk han brått fra handlevognen og sa: “Jeg er tilbake om et øyeblikk.” Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde. Etter hvert ble det min tur i kassa, og jeg tok bare ut mandariner og kjeksen, og lot resten ligge igjen.
Da jeg kom ut, så jeg at han ventet på meg ved utgangen. Han tok posen fra meg og merket sikkert at det var for lett; han tittet nedi og spurte, overrasket: “Hvor er resten?”
Jeg pekte tilbake mot butikken. Han begynte å rope etter meg, kalt meg gjerrig og sa jeg burde kunne betale for alt, at jeg hadde sløst bort tiden hans.
I dag, når jeg tenker tilbake på det, har jeg lært at det er viktig å sette grenser og ikke la seg utnytte, uansett hvor mye man ønsker å være hyggelig. I slike situasjoner er det bedre å tenke på seg selv først, også her i lille Norge.
