Jeg er en veldig aktiv kvinne. Selv om jeg er 65 år, klarer jeg fortsatt å besøke ulike steder og møte mange spennende mennesker. Jeg ser tilbake på ungdomstiden min med både glede og vemod. Den gangen kunne man reise på ferie hvor som helst! Man kunne dra til sjøen, eller på telttur med venner og kollegaer. Det var også mulig å ta en båttur på elva. Og alt dette kunne man gjøre med veldig lite penger.
Men nå tilhører alt dette fortiden.
Jeg har alltid satt stor pris på å bli kjent med mennesker. Jeg traff folk på stranda, på teateret, og jeg har beholdt vennskapene med mange av dem i flere år.
Vi skjønte ikke hvem som kunne sende oss et slikt telegram. Selvfølgelig, jeg og mannen min dro ingen steder. Men klokken fire om morgenen ringte noen på døren vår. Jeg åpnet, og ble stående lamslått av overraskelse. På dørstokken sto Ingrid, to tenåringsjenter, en bestemor og en mann. De hadde med seg et helt berg av eiendeler. Jeg og mannen min var helt perpleks. Likevel lot vi de uinviterte gjestene komme inn i leiligheten. Og Ingrid spurte meg:
Hvorfor dro dere ikke for vår skyld? Vi sendte jo dere et telegram! Og dessuten, taxi koster jo penger! Beklager, men vi visste ikke hvem som hadde sendt det! Vel, jeg hadde adressen din. Så her er jeg. Jeg hadde bare tenkt at vi kunne skrive brev til hverandre, det var alt!
Så fortalte Ingrid at den ene jenta nettopp har avsluttet videregående, og har bestemt seg for å begynne på universitetet. Resten av familien var der for å støtte henne.
Vi vil bo hos deg! Vi har ikke råd til husleie! Og dere bor jo nesten midt i sentrum!
Jeg ble helt sjokkert. Vi er jo ikke engang slektninger. Hvorfor skulle vi la dem bo hos oss? Jeg måtte lage mat til dem tre ganger om dagen. De hadde tatt med seg litt mat, men de lagde aldri noe selv. Jeg måtte servere alle.
Til slutt orket jeg ikke mer, og etter tre dager ba jeg Ingrid og hennes familie om å finne seg et annet sted å bo. Det var likegyldig for meg hvor. Da ble det et forferdelig rabalder. Ingrid begynte å knuse fat og rope hysterisk.
Jeg ble helt målløs av oppførselen hennes. Så dro de. På vei ut klarte de å stjele morgenkåpen min, flere håndklær, og mirakuløst forsvant en stor kjele med kål som jeg hadde kokt. Jeg fatter ikke hvordan de klarte å få den med seg. Kjelen var rett og slett borte!
