«Gå ut, din utakknemlige jente!» ropte faren, og Ingrid forlot huset. Det hadde gått åtte år siden hun mistet moren, og nå, atten år gammel, hadde Ingrid fullført siste året på medisinstudiet med gullmedalje. Hun drømte om å følge i sin mors fotspor, men faren hadde andre planer og dem serverte han med en overraskelse: Ingrid skulle bli forlovet med sønnen til en av hans kompiser.
Ingrid følte seg splittet, men bestemte seg for å følge sin egen drøm. Hun fant seg en plass på studenthjemmet og begynte å jobbe deltid på en kafé. En kveld, mens hun avsluttet vakten, la hun merke til en mørk og velkledd mann som satt i kaféen. Han så ut som han hørte hjemme på Theatercaféen, ikke på en sliten kaffebar på Grünerløkka. Ingrid klarte ikke la være å bemerke dette i sitt stille sinn.
På vei hjem til studenthjemmet ble hun møtt av den samme mørkhårede mannen, som stod og ventet ved bilen sin. Han ropte: «Ingrid, jeg må snakke med deg!» Overrasket stoppet hun for å høre hva dette handlet om. Han fortalte at han var overraskelsesforloveden hun skulle møte på sin attenårsdag bare at han ikke rakk å komme i tide.
«Jeg heter Eirik,» presenterte han seg. «La oss droppe formalitetene og bruke fornavn. Jeg har et forretningsforslag til deg. Hør på meg først, så kan du bestemme om du vil si ja eller nei.» Ingrid gikk med på å lytte.
Eirik forklarte sin situasjon han ville starte sin egen bedrift, men faren truet med å ta fra ham firmaet om han ikke giftet seg med en jente fortest mulig. Han tilbød Ingrid et proforma-ekteskap, komplett med økonomisk støtte, eget rom og total selvstendighet ingen innblanding i hennes liv whatsoever.
Ingrid ble mildt sagt satt ut, og trengte tid til å vurdere saken. Eirik ga henne visittkortet sitt med et stort glimt i øyet, og sa: «Ring når du er klar.» Etter noen runder med grubling bestemte Ingrid seg for å ta kontakt.
Bryllupet ble arrangert i et beskjedent lokale, kun med begges foreldre til stede ikke akkurat Kronprinsens stil, men de var fornøyde. Da de kysset, var det som om det gikk et elektrisk støt mellom dem. Ingrid hvisket til Eirik at hun begynte å like ham, og han svarte lykksalig tilbake. I månedene etter vokste gnisten til en varm, glødende flamme, og det gikk etter hvert opp for begge at de faktisk hadde falt for hverandre på ordentlig.
