Jeg har bestemt meg for at jeg skal gifte meg, sa sønnen til middagen.
Faren lo litt, og moren stoppet opp med bestikket i hånden og så på ham.
Hva mener du? spurte hun forvirret. Med hvem da?
Hun er ny. Så nydelig, så klok, så sjarmerende, sukka gutten og støttet hodet på hånden sin.
På grunn av denne jenta hadde han mistet matlysten, og klarte knapt å konsentrere seg om noe som helst.
Vet jenta om dette? spurte faren, mens han forsøkte å skjule et smil.
Ja… Jeg fortalte henne det i dag, og hun sa at det ikke plaget henne. Hun ville bare at jeg skulle ha en egen leilighet.
Har du det? Moren var overrasket.
Selvfølgelig har jeg det. Eller, vi bor jo i en leilighet. Pappa har bil, og jeg har lovet henne at jeg kan låne den til bryllupet…
Faren ristet på hodet som om han ville si at han ikke hadde meldt seg på noe slikt, og at bilen ikke ble lånt ut med det første.
Hva har hun? Er hun en god brud? Moren var nå ivrig med i samtalen.
Ja, svarte sønnen begeistret. Hun er snill og snakker pent.
Moren kunne ikke holde latteren tilbake og pekte på tallerkenen hans.
Du spiser jo ingenting.
La ham være, han tenker jo bare på sitt fremtidige bryllup, sa faren og smilte. Men jeg får ikke lov til at du gifter deg før du har vist meg karakterene dine i matte og norsk.
Sønnen så skrekkslagen på faren. Hele dagen hadde han gått og tenkt på henne, ikke fått gjort noen lekser, og dagens diktat var mislykket fordi den nye jenta på skolen distraherte ham. Hun var den vakreste han noen gang hadde sett, og han var ikke den eneste som beundret henne, så han fokuserte all sin energi på å vinne hjertet hennes heller enn på skolearbeidet.
Å, pappa!
Nå som du har spist, går du og gjør leksene dine. Det blir verken bryllup, leilighet eller bil før karakterene dine er bedre enn fire.
Gutten følte seg fornærmet, men reiste seg lydig fra bordet og gikk inn på rommet sitt.
Disse femteklassingene altså, sukket moren.
Ikke snakk, sa faren og nikket enig.
Noen ganger kan kjærlighet virke som det viktigste i verden, men skolearbeidet må også tas på alvor for livet lærer oss at balanse er nøkkelen til lykke.
