Bussen kom aldri. Ingrid, som allerede hadde mistet alt håp, forlot busstoppet og bestemte seg for å prøve å få haik. Men ingen biler stoppet.
I det hun nettopp skulle til å ringe etter en drosje, trillet en svart, dyrbil opp ved fortauskanten. Vinduet ble senket, og bak rattet satt en mann med briller. Ingrid takket ja til tilbudet om skyss uten å nøle. Hun så nøye på sjåføren, satte hodet litt på skakke og sa: «Du minner meg så utrolig om min første ektemann. Som to dråper vann»
Mannen smilte og tok av seg brillene. Ingrid gispet overrasket. «Så, god dag, Ingrid. Hvordan går det?» sa hennes tidligere ektemann før han satte brillene på igjen. «Hvordan har du det?» spurte Ingrid forvirret. «Men jeg trenger vel egentlig ikke å spørre. Alt er ganske åpenbart. Du lever et luksusliv nå. Jeg tipper du har funnet deg en rik kvinne.» «Tja, der tar du feil,» svarte Olav rolig. «Har du giftet deg med en fattig kvinne da?» fortsatte Ingrid. «Det er feil igjen,» svarte han. «Kanskje en foreldreløs?» «Nei, Ingrid, jeg har ingen kone. Jeg har vært alene siden vi skilte oss.» «Er det mulig? Ti år, helt alene?»
«Ja.» «Det tror jeg ikke på. Kanskje du lever i et usynlig samboerskap?» «Nei.» «Så du lever bare som du vil?» «Du tar feil. Det er ikke slik. Men jeg har ikke tenkt å gifte meg igjen.» «Hvorfor ikke? Er du virkelig fornøyd uten en kvinne? Husker du de nettene vi hadde sammen»
«Jeg har glemt alt det der. Vil ikke huske det heller. Jeg fikk det mye bedre straks etter at jeg dro fra deg.» «Mener du at jeg sto i veien for din lykke?» «Jeg får heller prøve å forklare det uten at du blir sint. Jeg kjenner deg godt. Husker du hvordan jeg var?» «Bare si det, jeg tåler det. Alt er historie nå. Men hvorfor hadde du ikke råd til en sånn bil mens du bodde sammen med meg? Brukte jeg opp alle pengene dine?» «Tvert imot. Du sparte for mye. Nå gjør jeg noe du aldri ville taklet jeg jobber som bryllupsplanlegger.» «Så du sluttet i den gamle jobben og tjente inn til denne bilen på bryllup?» «Jeg arrangerer bryllup for kjente folk og tjener godt på det.» «Virkelig? Det har jeg vanskelig for å tro.» «Se for deg det.»
«Da du var hos meg, tjente du ikke noen ting i nærheten av dette. Hva var annerledes?» «Ikke begynne på det der. Ikke lat som du ikke forstår. Du ga meg ikke rom til å utvikle meg på den måten. Hver gang jeg dro til et bryllup, ble du sjalu. Du stod med nesa i mobilen min hele tiden, redd jeg var utro.» «Hvorfor klarte du aldri å forklare at du skrev manus for bryllup?» «Du var til og med sjalu på brudene jeg jobbet med.» «Du så vel selv hvordan de så på deg. Jeg tror egentlig du bare finner på alt dette nå, for å irritere meg,» sa Ingrid og snudde ryggen til.
«Det er ikke viktig for meg om du tror meg,» svarte Olav og stoppet bilen. «Bor du fortsatt i andre etasje?» «Ja,» svarte hun. «Men si meg én ting hvorfor er du fortsatt alene? Du dro jo fra meg for ei anna kvinne.» Olav tok av brillene igjen og så lenge på henne. «Da vi skilte lag, var det ingen andre. Jeg dro fra deg. Og vet du det var den riktige avgjørelsen. Man skal ikke bli værende hos noen som ikke ser eller støtter deg.»
Ingrid steg ut av bilen og smelte døra så hardt hun kunne. Hva er egentlig viktigst for deg i et forhold?
