Jeg har alltid forsøkt å oppdra sønnen min til først og fremst å ha respekt for kvinner for bestemoren sin, moren, kona, datteren… Etter mitt syn er det den beste egenskapen en mann kan ha: respekt for kvinner. Jeg og kona mi har gitt sønnen vår en god oppdragelse, gode verdier, og alt han trengte for å kunne bygge sin egen, lyse fremtid. Vi hadde egentlig ikke tenkt å hjelpe ham noe mer, men vi endte likevel opp med å kjøpe en toroms leilighet til ham. Han jobbet og forsørget seg selv, men hadde ikke nok penger til å kjøpe egen bolig.
Vi sa ikke noe til ham om leiligheten med en gang, og det var heller ikke en gave han fikk umiddelbart. Hvorfor? Jo, fordi sønnen vår bodde sammen med ei jente det var derfor. Han hadde bodd sammen med Ingrid i omtrent ett år, men vi hadde aldri møtt foreldrene hennes, noe jeg syntes var merkelig.
Senere fant jeg ut at moren til Ingrid hadde vært nabo til min gode venninne. Hun fortalte meg noe som gjorde meg oppgitt. Det viste seg at moren til Ingrid hadde kastet ut mannen sin da han begynte å tjene mindre penger enn før, men det var bare starten. Etter dette begynte hun å treffe en gift, men velstående, onkel han var en slags farsfigur for Ingrid. Og hva gjelder faren… Bestemoren til Ingrid lå ikke langt bak sin egen datter. Hun hadde også et forhold til en gift mann. I tillegg tvang hun datteren og barnebarnet til å komme ut på landet og hjelpe henne med gårdsarbeidet. Derfor hadde sønnen min allerede hatt flere krangler med sin kommende svigermor. Men det som bekymrer meg mest i denne historien, er at moren og bestemoren stadig sår splid mellom Ingrid og faren hennes.
Det er tydelig at jenta er glad i faren sin, men på grunn av disse kvinnene står forholdet deres i fare. Og prikken over i-en: Ingrid har bestemt seg for å slutte på universitetet. Hun mener at det er mannens ansvar å forsørge familien. Ja, det er for så vidt også min mening. Jeg har jo alltid forberedt sønnen min på akkurat det, men, Gud forby, om han støter på vansker i livet. Hva slags sikkerhet har han da? Hvordan skal Ingrid kunne støtte mannen sin i en slik situasjon? Forresten, jeg har nå ført leiligheten tilbake på mitt navn, for jeg vet hvordan folk kan være. Alt som er kjøpt før giftermålet, skal jo i utgangspunktet ikke deles ved et eventuelt samlivsbrudd, men Ingrid virker så listig at hun kunne klart å lure til seg både det ene og det andre fra sønnen min.
