Før jeg giftet meg med min kjæreste Astrid, jobbet jeg i utlandet i tre år på rad. I løpet av denne tiden klarte jeg å spare opp nok penger til å kjøpe oss en leilighet. Så rett etter bryllupet startet vi letingen etter vårt eget sted. Det tok tid, vi så på mangt og meget, men til slutt fant vi drømmeleiligheten. Den lå i sentrum av Oslo, med kort avstand til en matbutikk og en skole, akkurat slik vi ville. Det eneste minuset var at den trengte oppussing, og prisen var ganske høy. Jeg hadde nok penger til å kjøpe selve leiligheten, men pengene strakk ikke helt til oppussingen. Det stoppet likevel ikke oss. Vi følte dette stedet var det rette.
Leiligheten var lys, med romslige rom. Etter at papirene var signert, flyttet vi inn uten å nøle. Oppussingen kunne komme til å ta lang tid. Derfor spurte jeg svigermor om et lån. Jeg tenkte at jeg kunne dra tilbake til utlandet for jobb, og betale henne tilbake så fort jeg hadde mulighet. Men hun sa nei; hun trengte pengene til sin yngste datter, som fortsatt studerte.
Så gikk det fire år. Med våre egne hender gjorde vi hjemmet koselig. Vi kjøpte møbler og pusset opp litt etter litt. Det var mye arbeid, men vi arbeidet sammen. Så bestemte vi oss for at en bil ville gjøre livet enklere, og vi sparte til det også. Noen måneder senere kom nyheten om at Astrid var gravid gleden var stor.
Nylig har svigermor begynt å stikke innom hver dag. Hver gang hvisker hun noe til Astrid; jeg har ikke fått med meg hva det handler om. Til slutt gikk sannheten opp for meg: Den andre datteren hennes har kastet henne ut hjemmefra. Hun har tatt med seg kjæresten sin, og de planlegger å gifte seg. Kjæresten liker ikke svigermor og har satt et ultimatum: ham eller henne. Så datteren har valgt kjæresten.
Nå har svigermor ingen steder å dra. Alle pengene hun hadde, ga hun til yngstedatteren. Datteren vil ikke flytte på seg, med mindre moren kjøper leilighet til henne, fordi de unge ikke har tenkt å bo sammen med henne. Så svigermor bestemte seg for å flytte inn hos oss. Til syvende og sist, vi har plass nok; leiligheten er stor og det er rom til alle.
Da jeg fikk vite om dette, sa jeg rett ut at jeg aldri kunne godta det.
Da jeg trengte hjelp, sa svigermor nei. Nå vil hun bo hos oss. Jeg står fast på dette: Det kommer ikke på tale. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få Astrid til å forstå hvor ugreit dette er. Svigermor har sitt eget hjem hun får ta ansvar for det. Og la datteren og kjæresten finne ut av hvor de vil bo.
