Det å bli eldre er virkelig ikke noe vi bør kjempe imot det er noe vi heller burde feire, helst med vafler og brunost. Alderen stjeler verken skjønnheten, verdien eller gnisten din. Hvis noe endrer seg, er det bare at den lar alt dette skinne enda tydeligere. For hvert år som går, faller lag på lag av forventninger fra andre, og igjen står den du egentlig er personen bak verdens surr og mas.
Tiden gjør deg ikke mindre den gjør deg bare mer ekte. Den runder av de skarpe kantene som ikke lenger tjener deg, og styrker de sidene som virkelig betyr noe. Du lærer å slippe taket i ting som egentlig aldri var dine å bære maset om å imponere, følelsen av å måtte passe inn overalt, trangen til å være alt for alle.
Og det er akkurat når du gir slipp, at det magiske skjer.
Da blir du enda mer deg selv enn noen gang før.
Rynkene dine er ikke et tegn på svinnende ungdom de er som små kart over latter, sorg, mot og kjærlighet. Sølvstråene i håret ditt er slett ingen krise de er et slags kongelig bevis på alt du har vært gjennom, kampene du har kjempet og øyeblikkene du har tatt vare på.
Med årene kommer klarheten sigende.
Du elsker mer bevisst.
Snakker mer ærlig.
Holder hardere fast i det som betyr noe, og slipper rolig taket i resten.
Det å bli eldre gjør deg ikke mindre.
Det gir deg mer dybde. Mer visdom. Mer helhet.
Så ta imot hvert nytt år ikke med noen slags frykt, men med takknemlighet. For visdommen du har fått, styrken du har oppdaget, og for den fantastiske personen du stadig blir.
