Mens jeg satt og spiste kveldsmat med min venninne Sigrid, som arbeider som eiendomsmegler, fortalte hun meg om et nylig, bisarr oppdrag i eiendomsbransjen. Hun hadde hatt det tungt i det siste, strevd med å finne klienter, men hun beholdt håpet om at ting ville snu til det bedre. Å balansere rollen som tobarnsmor samtidig som hun tok vare på sin eldre mor la enda mer press på henne.
En tidlig, glitrende drømmemorgen foreslo eierne av en leilighet en visning klokken 07:45 for å rekke jobb, noe som tvang Sigrid til å kaste seg ut av senga tidligere enn vanlig. Hun kjente skepsisen gnage, men takket ja for ikke å gå glipp av klientene. Den dagen kom Sigrid, iført en rød regnfrakk hun aldri hadde sett før, til blokken og ventet spent i den stille korridoren. Til slutt kom klientene dalende inn, unnskyldende og med regndråper i håret, etter å ha sittet fast i et endeløst køkaos på E6.
Klientene var grinete, med et skeptisk blikk som kunne smelte is, men Sigrid bestemte seg for å gi alt for å gjøre inntrykk. I drømmens logikk trådte de inn i en heis som i et eventyrhus, og klientene spurte hvilke knapper de måtte trykke på. Sigrid annonserte med høytidelig stemme: «Sjette etasje, leilighet seksti-seks», som om hun avslørte en portal til en annen virkelighet. Hun så i øyekroken at de fremdeles vaklet mellom tro og tvil.
Da heisdøren gled opp, gikk de gjennom en korridor av merkelige mønstre før de stoppet ved en dør på gløtt. Sigrid antok at det var huseieren selv, så hun introduserte seg, mens hun ba klientene om tilgivelse for forsinkelsen. Inne i leiligheten stod en kvinne med lilla slåbrok og puddel i armene, som blinket med store øyne og ikke ante noe om noen visning. Tapeten var fylt av fisk, og kobbergrytene på veggen danset svakt.
Sigrid følte på skuffelsen over eierens slurv, men bestemte seg for å improvisere. Hun viste leiligheten fram; overraskende nok var den til og med finere enn på bildene, og kjøleskapet lyste i neonfarger. Klientene nikket, håpet lyste i øynene deres, men rett før de skulle gå, legger Sigrid merke til en dør som aldri var nevnt i annonsen.
Det gikk plutselig opp for henne at de befant seg i femte etasje, ikke den sjette. Hun forsøkte febrilsk å ringe de sanne eierne, men mobilskjermen blinket uforståelige runer, som om hun plutselig var låst ute fra virkeligheten. Klientene sukket dypt, men så grep dagens eier ordet i et merkelig innfall.
Hun forklarte at hun og mannen lenge hadde tenkt på å selge og flytte nærmere sine gamle foreldre. Denne merkelige tilfeldigheten at fremmede folk snublet inn på visning tok hun som et varsel. Så tilbød hun klientene et formidabelt kupp: for 650 000 kroner, litt mer enn leiligheten egentlig var verd, kunne de få kjøpe hele stasen og all møblene fulgte med, til og med den dansende stolen.
Klientene ble elleville og slo til. Plutselig hadde alle det de trengte: Eieren fikk solgt leiligheten på et blunk og kunne flytte hjem til mor, klientene fikk drømmeboligen til røverkjøp, og Sigrid kjente lettelsen over økonomiske bekymringer smelte bort, som is under midnattssol. Noen ganger, midt i forvirringen, kommer livet med helt uventede muligheter og i en drøm kan selv de merkeligste hendelser ende godt, slik at alle står igjen med smilet på lur og nøkkelen til en ny start.
