En dag før ferien begynte, foreslo mannen min, Eirik, at vi skulle tilbringe sommeren på foreldrenes hans hytte utenfor Drøbak. Vi har to barn i familien Johannes på ni år, som har sommerfri fra skolen, og lille Ingrid på syv måneder, som ville hatt det mye bedre utendørs i frisk luft enn i den klamme byen Oslo.
Eirik forsikret meg om at foreldrene hans, Ingvild og Arne, absolutt ikke ville ha noe imot at vi kom. Tvert imot, de ville bli glade for å få tilbringe tid med barnebarna. Dessuten vet de veldig godt hvor slitsomt det er med små barn, så de vil ikke kreve for mye av oss, sa han. Jeg trodde det hørtes ut som en fin mulighet for hele familien til å nyte sommeren sammen, og jeg sa ja.
Men tiden viste at jeg tok grundig feil…
Bare noen dager inn i ferien ville Eirik og Arne ikke bli værende på landet, men dro tilbake til Oslo for å jobbe. De dukket bare opp på hytta i helgene, forventet at maten stod på bordet, huset var ryddet og at alt var lagt til rette for at de kunne slappe av etter arbeidsuken. Gjennom hele uken var jeg alene med barna og svigermor, Ingvild.
Det tok bare noen minutter for Johannes å snu opp-ned på hytta alt flyttet og rotet så jeg måtte holde et våkent øye med ham hele tiden. Lille Ingrid trengte masse omsorg, og jeg måtte passe på å få i meg nok mat og søvn selv, så ikke melken min ble borte. Den stressen jeg hadde på hytta, har jeg aldri kjent i Oslo, så det var ikke snakk om å nyte det å være “på landet”.
Svigermor og jeg fordelte arbeidsoppgavene raskt hun jobbet i drivhuset og i grønnsakbedene, mens jeg holdt meg inne og laget mat. Vi ble enige om å se til barna på omgang. Siden Ingrid fortsatt våknet for nattamming, var jeg ofte helt ferdig og måtte legge meg tidlig, rundt ni. Ingvild holdt fortsatt på ute i grønnsakene. Hver kveld, etter at jeg hadde lagt barna, spurte jeg om hun trengte hjelp men hun takket alltid nei.
Jeg beit det i meg og bar de tunge dagene i stillhet, og var sikker på at forholdet mellom svigermor og meg var godt.
Jeg kunne ikke tatt mer feil. Alt ble klart da Eirik, som var hjemme for helgen, tok meg til side og sa at moren hans var misfornøyd med meg. Hun var utslitt ute i hagen. Og jeg hadde ikke hjulpet nok hun opplevde at jeg bare sov hele tiden. Eirik siterte til og med moren, som mente at en svigerdatter burde stå opp minst to timer tidligere, og legge seg minst to timer senere, enn svigermor.
Det som irriterte henne enda mer, var at jeg ikke hadde redt opp barnas senger etter deres middagshvil. Det strider mot hennes standarder for hygiene.
Jeg vet at jeg ikke er den perfekte husmor, men jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor jeg må slite meg ut i bedene bare for å gjøre svigermor fornøyd.
