En gang for lenge siden var jeg på ferie ved sjøen sammen med en venn. På stranden, ved siden av en liten sommerkafé, lå det et iskremutsalg. Vi satt ute i den varme sommersolen, drakk fersk lemonade og nøt stillheten, da vi la merke til at folk samlet seg rundt iskremboden med is i hånden. Min venn var nysgjerrig, så vi gikk nærmere.
Der lå en norsk jente på bakken, bevisstløs. En kvinne satt ved siden av henne, gråt fortvilet og prøvde å få liv i henne. Min venn, som ikke lot seg rive med av panikken, tømte en flaske vann over henne, kjente etter puls, og skjønte plutselig hva som måtte til. Han sa med bestemt stemme at jeg måtte ringe ambulanse, mens han startet hjertekompresjon.
Noen minutter etter kom ambulansen fra Kristiansand og tok med seg jenta. Før de dro, ga legene ham en vennlig takk. Vennen min, Henrik, hadde reddet livet til den unge kvinnen. Jeg ble overrasket, ikke bare av hans raske dømmekraft, men også over at de fleste som sto rundt der bare stirret. Noen tok bilder, andre observerte den livløse kroppen i stillhet. Kanskje jeg heller ikke hadde klart å handle som Henrik i en så presset situasjon, men det viktige var at jenta var reddet.
Neste morgen satt vi på samme kafé og spiste rundstykker til frokost. Plutselig stoppet tre flotte utenlandske biler utenfor døren.
For noen vakre biler. Jeg skulle gjerne hatt en sånn selv, sa Henrik med et litt drømmende blikk. Seks menn med skandinavisk utseende steg ut av bilene og nærmet seg bordet vårt. En av dem spurte:
Hvem av dere reddet søsteren vår i går?
Jeg pekte på Henrik. Stemningen virket vennlig, men de så alvorlige ut.
Mennene takket ham og ga ham nøklene til en av de flotte bilene. Det viste seg at de var brødrene til den unge jenta. De var så takknemlige for at Henrik hadde reddet deres eneste søster, at de ville gi ham noe tilbake. Henrik kunne nesten ikke tro det. Han hadde spart til bil i flere år, men aldri fått råd. Nå sto han der med en splitter ny bil, og vi satt begge lenge og tenkte på hvordan denne dagen hadde endret mye for oss. Det var en opplevelse som fortsatt varmer hjertet når jeg tenker tilbake.
