Noen mennesker glemmer at de er gjester når de kommer til noen. De oppfører seg uhøflig, gir råd til verten og har ingen hastverk med å dra hjem.
Jeg var en veldig gjestfri person før, men holdningen min endret seg fort. Etter at jeg hadde fylt førti, sluttet jeg å invitere folk hjem. Hvorfor skulle jeg ønske det? Det er slitsomt å ha slike gjester.
Den siste bursdagen min feiret jeg på en restaurant, og det likte jeg veldig godt det er slik jeg vil gjøre det fra nå av. La meg forklare hvorfor.
Å arrangere selskap hjemme koster mye. Til og med en enkel middag blir dyrt, ikke minst når det er snakk om julefeiring. Da kan utgiftene bli enda større. Gjester kommer kanskje med en liten gave det er tross alt krevende tider for alle. Deretter blir de sittende langt utover kvelden. Jeg vil slappe av, ikke stå igjen med en haug med oppvask og et rotete hjem.
Ingen venter jeg inn gjennom døren til leiligheten min. Jeg vasker og lager mat når det passer meg. Tidligere ble jeg ofte sliten og nedfor etter juletiden, når jeg hadde hatt folk hjemme hos meg. Nå, når julefeiringen er over, tar jeg meg et varmt bad og legger meg tidlig.
Jeg har mye fritid, og bruker den klokt. Venner kan komme innom på en kopp te, men jeg stresser ikke om jeg ikke har noe å servere. Jeg sier det jeg mener, og hvis jeg ønsker ro, peker jeg mot døren. Det kan virke direkte, men jeg tenker ikke så mye på hvordan det ser ut. Mitt eget velvære står først.
Det mest oppsiktsvekkende er at de som gjerne besøker andre, sjelden inviterer folk hjem til seg selv. De foretrekker å nyte sosiale kvelder hos andre, uten å måtte rydde og lage mat.
Tar du ofte imot gjester? Vil du kalle deg selv gjestfri? Når alt kommer til alt, er det viktig å sette pris på tiden og energien vår, og ærlig kunne si stopp når kroppen eller hodet trenger det. Å vise gjestfrihet er flott, men balanse og selvomsorg er det som gir oss ro og glede og det er livets beste innsikt.
