Vet du, til tross for en ganske tøff start, vokste mannen min, Per, opp og ble en skikkelig oppegående, intelligent og vellykket fyr og alt dette takket være kjærligheten og omsorgen fra bestemoren hans, Ingrid.
Da jeg først traff bestemoren til Per, ble jeg helt slått av hennes varme og store hjerte. Hun behandlet Per med en kjærlighet som var tydelig i alt hun sa og gjorde. Da vi senere fikk vår egen datter, følte vi oss så heldige, og vi visste med en gang at vi ønsket å gi henne navn etter den fantastiske Ingrid, som hadde betydd så mye i livet til Per.
Hverdagen vår hjemme var harmonisk, full av varme og kjærlighet vi var virkelig flinke til å sette pris på hverandre. Men alt snudde på hodet én dag, da det plutselig dukket opp en fremmed mann på døren vår og påsto at han var faren til Per. Han startet med å slenge ut rare og stygge kommentarer, og han ville ikke gi seg. Jeg ringte Per med det samme og ba ham komme hjem fortest mulig.
Per kom hjem og tok tak i situasjonen med en gang, og konfronterte mannen han ba han om å forlate leiligheten vår. Men uroen var ikke over der. Faren hans og hans nye kone tok turen til Pers arbeidsplass og krevde barnebidrag. Det var helt bak mål, for alle visste at faren aldri hadde vært involvert i Pers liv.
Likevel ga han seg ikke. Han kom til og med tilbake med barna sine og ba om hjelp. For å sikre oss, installerte vi kameraovervåkning for å dokumentere oppførselen hans skulle vi trenge bevis senere. Heldigvis så vi ikke noe mer til ham de neste fire årene, og han klarte ikke å vekke noe medfølelse hos oss. Tross alt, en gang hadde han forlatt sitt eget barn, nygift og alene, i et nesten tomt hus uten støtte eller omsorg.
Selv med disse prøvelsene, sto familien vår støtt sammen, takket være Ingrid og all kjærligheten og livsvisdommen hennes. Hun betydde mer enn ord kan beskrive, og vi var takknemlige for henne hver eneste dag. Sammen møtte vi det som hadde vært, med styrke og mot, og lot kjærligheten være limet som holdt oss sammen som familie.
