For to år siden døde bestemoren til Ingrid, og etterlot henne et hus på landet med en stor hage og grønnsakshage. Ingrid har gode minner fra barndommen da hun lekte der og hjalp bestemoren med husarbeidet. Hver helg dro hun dit med familien og svigermoren for å nyte frisk luft og plukke bær fra hagen. Forholdet til svigermoren var harmonisk, uten noen særlig uenigheter.
Det nærmet seg innhøsting, og Ingrid hadde gjort klart alt hun trengte for å lage syltetøy, kompotter og sylteagurk. Men da hun kom frem til huset, oppdaget hun forferdet at alle solbærene, ripsene og bringebærene var forsvunnet. Naboene hennes fortalte at noen ungdommer fra bygda hadde vært innom under innhøstingen, men det hørtes lite sannsynlig ut det ville jo ha tatt dem en hel dag å høste alt sammen.
Plutselig kom hennes tante, som også bodde i nærheten, løpende og fortalte at Ingrids svigermor hadde vært der kvelden før og tatt med seg to store bøtter med bær. Ingrid ble både sint og forvirret.
Hun konfronterte svigermoren, som rolig innrømmet at hun hadde plukket alle bærene. Hun forklarte at hun ville gi barnebarna sine vitaminer, men ikke hadde råd til å kjøpe så mange bær for kroner på butikken. Ingrid ble både overrasket og opprørt, og sa tydelig fra hvor irritert hun var over situasjonen. Nå måtte hun nemlig kjøpe alle bær til vinterlagring til markedspris.
Da Ingrid kom hjem, fortalte hun hendelsen til mannen sin også han ble sjokkert over morens oppførsel. Ingrid bestemte seg for å ta styringen, og tok nøklene til hytta fra svigermoren. Etter den dagen fikk svigermoren kun være med ut til hytta sammen med dem, og passet på at noe lignende ikke kunne skje bak ryggen hennes igjen.
Jeg har lært at det noen ganger er nødvendig å sette grenser, selv overfor folk man er glad i, for å unngå skuffelser og misforståelser i familien.
