Som barn var lillebroren min alltid mor og bestemors yndling. De forgudet ham og sørget for at han sto i sentrum, mens jeg ble stående i skyggen. Han fikk alltid det beste de fineste lekene, det beste godteriet, de største kakene og de saftigste bærene. Jeg ble derimot ofte glemt, og det var jeg som måtte rydde etter ham, re opp sengen hans og lage frokosten hans.
Denne skjevheten gnagde i meg, særlig fordi jeg visste hvor tøft mor hadde hatt det med sin egen tidligere ektemann en mann som behandlet henne dårlig og som hun til slutt skilte seg fra. Nå så jeg hvordan hun selv oppdro en gutt til å bli krevende, og jeg klarte ikke la være å tenke på det. Hver gang jeg prøvde å protestere mot urettferdigheten, ble jeg straks snakket ned, og min plass i familien forble uforandret.
Jeg husker særlig det siste året på videregående, da jeg leste intenst til eksamenene. Mens jeg satt med bøkene, ringte mor og bestemor meg inn fra rommet mitt med jevne mellomrom. Broren din er det viktigste, sa de, og forventet at jeg skulle slippe alt for å mate ham eller ordne med hans små behov. På tross av alle forstyrrelsene klarte jeg heldigvis å bestå eksamenene, men det var et slit uten like.
Da jeg senere forberedte meg til opptaksprøvene ved universitetet, stilte bestemor til og med spørsmål ved hvorfor jeg, som jente, skulle satse på utdanning. Hun oppmuntret meg til å tenke på ekteskap, barn og å drive et hjem. Jeg ga likevel ikke opp, og klarte å fullføre universitetsstudiene mine. Men på det tidspunktet var jeg utmattet, og jeg orket ikke lenger å bære ansvaret alene. Jeg valgte derfor å flytte ut jeg kunne ikke la livet mitt være styrt av omsorgen for lillebroren min. Mor og bestemor var sinte over beslutningen min, og det gikk så langt at bestemor måtte slutte i jobben for å selv ta vare på sitt barnebarn.
Å dra hjemmefra var noe av det vanskeligste jeg har gjort, men det var avgjørende for å ta vare på meg selv og min egen utvikling. Jeg forsto at jeg fortjener mer enn å bli behandlet som en hushjelp, og jeg er stolt av at jeg har bygget meg et liv hvor min verdi blir sett og respektert akkurat slik alle mennesker har rett til.
