Jeg kommer fra en stor familie bestående av faren min, moren min, min eldre bror, to søstre og meg selv. Vi bodde i en romslig treroms leilighet i Oslo, og faren min bygde etter hvert en stor hytte på fjellet utenfor Lillehammer. Likevel har vi aldri vært det man kan kalle en veldig sammensveiset familie. Barna, særlig jentene, var stadig i konflikt med hverandre. Etter hvert som vi ble voksne forandret ikke ting seg stort; forholdet oss imellom forble anstrengt og fjernt.
Broren min var den første som flyttet ut hjemmefra. Etter at han hadde avtjent verneplikten giftet han seg og ble en respektert mann, riktignok ganske mye styrt av kona si, som merkelig nok aldri fant tonen med resten av familien vår. De fikk ei datter sammen, og foreldrene våre forsøkte å besøke barnebarnet. Dessverre gjorde den avvisende holdningen til svigerinnen vår at disse besøkene ble ganske ubehagelige. Slik holdt det på en stund, men for rundt sju år siden opphørte disse møtene helt.
Storesøsteren min, Ingrid, forelsket seg hodestups i en teaterskuespiller første året på Blindern og sluttet kort tid etter utdanningen. I tre år fulgte hun ham og teatergruppen hans rundt i ulike norske byer mens han spilte. Til slutt kranglet de, og han forlot henne i en fremmed by et sted oppi nord. Foreldrene våre tilbød hjelp, men hun avslo på grunn av stoltheten. I begynnelsen bodde hun på ulike hybler, før hun etter hvert fortalte at hun hadde giftet seg.
Hvordan de møttes vet jeg lite om, for jeg har ikke sett henne siden sist hun var på besøk for ti år siden. Min andre søster, Kari, var alltid familiens midtpunkt og fikk det beste av alt. Kanskje skyldes det hennes uvanlige skjønnhet. Hun utmerket seg ikke spesielt på skolen, men hennes leveregel var tydeligvis: “En persons verdi måles i tykkelsen på lommeboka.” Rett etter videregående begynte hun å treffe sønnen til en rik forretningsmann. Men da businessen til familien hans gikk over ende, vendte hun raskt oppmerksomheten mot en annen kamerat som sto økonomisk bedre til. De har bodd sammen i fem år nå og har en sønn.
Hva meg angår, har livet mitt vært langt fra fredelig. Etter at jeg tok eksamen fra universitetet, giftet jeg meg, og kona mi og jeg fikk en datter. Dessverre utviklet kona mi et alvorlig alkoholproblem, og vi ble skilt. På samme tid fikk foreldrene mine store helseproblemer. I mange år var jeg delt mellom å ta vare på foreldre mine og barnet mitt. Søsknene mine har dessverre aldri hjulpet til, likevel mener de alle at de har krav på en del av arven. For mange år siden ga faren min meg hytta på fjellet, men jeg føler fortsatt at jeg også har rett til å arve leiligheten i byen.
