Ingrid, en pensjonert kvinne som bodde på landet, levde et fredelig liv med stell av hus og den vakre hagen sin. Roen hennes ble derimot forstyrret av problemene til sønnens familie, som bodde i Oslo. Barnebarnet hennes, Even, var en veloppdragen og rolig gutt. Han gjorde det bra på skolen, men valgte å ikke ta høyere utdanning og begynte i stedet å jobbe på en fabrikk. Etter at han giftet seg og fikk en sønn, tok livet til Even en negativ vending da han ble avhengig av alkohol.
Han befant seg ofte i dårlig selskap, begynte med selvdestruktiv oppførsel, noe som førte til stadige konflikter og uro innad i familien. Ekteskapet hans var nær ved å gå i oppløsning. For å hjelpe barnebarnet og forsøke å holde familien samlet, inviterte Ingrid ham til å flytte inn hos seg. Hun håpet et miljøskifte ville gjøre ham godt, at hennes nærvær kunne dempe ensomheten hennes på gamle dager og i tillegg få hjelp i huset og hagen.
I begynnelsen hadde oppholdet til Even en positiv effekt. Han viste tegn til å skjerpe seg, og kona hans pustet lettet ut. Sammen tilpasset de seg den nye situasjonen, og begynte å hjelpe bestemoren med hagearbeidet. Men etter en måned falt Even tilbake til sine gamle vaner. Etter hvert flyttet kona hans fra ham sammen med barnet, men Even lot seg ikke knekke. Han fant seg i stedet en ny kjæreste med like interesser, og de begynte å bo sammen, uten å ta hensyn til Ingrids følelser.
Snart oppsto økonomiske problemer kreditorene krevde tilbakebetaling av gjeld. Even lånte til og med penger av bestemors venner, noe som gjorde henne dypt ulykkelig. Til tross for alt dette klarte han å overtale Ingrid til å overlate huset til ham, og hun havnet derfor i en utsatt situasjon. Av frykt for å bli kastet ut, lot Ingrid Even og hans nye partner fortsette å bo gratis hos seg, selv om de ikke løftet en finger for å hjelpe.
En dag, nedtrykt over hvordan livet hadde blitt, utbrøt Ingrid: “Skulle jeg havne i helvete etter dette livet, vil det ikke skremme meg, for jeg har allerede vært der.” Kjæresteparet la planer om å starte sin egen bedrift og tok opp et lån i banken. Men dersom noe gikk galt, risikerte de alle å havne på gata, med alle de konsekvensene det ville medføre.
Livets vei kan iblant være tøff og urettferdig, men det er viktig å huske at man alltid må ta ansvar for egne valg. Omsorg og godhet gir styrke til både en selv og omgivelsene men grenser og selvrespekt er like nødvendig for å kunne hjelpe både andre og seg selv.
