Klokken nærmer seg åtte om morgenen, og hele familien til mannen har samlet seg på kontoret til byens notar, fylt av forventning om at en velstående slektning har etterlatt dem en betydelig arv. Siden notaren er forsinket, stiger spenningen blant dem som er tilstede. Robert sin eldste datter, som er utålmodig etter å finne ut om hun er nevnt i testamentet, klarer ikke å skjule nervene.
«Kom igjen, tante, vis litt respekt. Du burde sørge. Tross alt er faren vår ikke lenger blant oss,» sier Mark.
«Ikke kall meg tante. Jeg er da ikke så gammel, bruk fornavnet mitt,» sier tanten, litt fornærmet. «Det er morsomt at du tror sminke og skjønnhetsbehandlinger vil holde deg ung,» svarer Mark irritert.
Til slutt ankommer notaren og går inn på kontoret. Han ser seg rundt, plukker opp en mappe fra nattbordet og spør: «Er alle klare for at jeg skal lese testamentet?» De nikker samtykkende. Med et lurt smil begynner notaren å lese opp Roberts siste vilje.
«Jeg etterlater arven min til dere alle. Men ikke alle vil kunne få den. Jeg har bestemt meg for å lage en ekte skattejakt for dere, slik min egen mor pleide å lage for meg og søsknene mine. Dere må starte reisen i hjembygda mi. Familien vår hadde lite penger, men vi levde lykkelige sammen. Som eldstemann arvet jeg en kiste etter mor, og i den finnes deres skatter. Men bare den mest oppmerksomme vil finne nøkkelen. Den ligger skjult et sted i huset, det er ikke lett å finne den, så jeg kan bare ønske dere lykke til!» Rommet fylles av stillhet i noen minutter, alle prøver å ta innover seg at den gamle mannen har organisert et spill for dem selv etter sin død.
Stillheten blir brutt av Roberts eldste datter, tanten: «Mannen min, barna og jeg drar til bygda med en gang. Noen som vil bli med og lete etter nøkkelen?»
«Mark og jeg kommer ikke til å lete etter noen kiste eller nøkkel. Vi kjenner faren vår. Det er garantert noe mer bak dette, så det er sikkert et annet mysterium her. Vi er ikke ute etter pengene,» sier Roberts yngste datter.
Den eldste datteren, sammen med mannen og noen andre slektninger, reiser til bygda. Der gjør de alt mulig: de klatrer opp på låven for å se etter husdyr, leter etter spor i høyet og klatrer over gjerdene. Bygdefolket følger nysgjerrig med på dem. Underveis forvandles designer-kjolen til den eldste datteren til filler. Etter hvert finner de nøkkelen, åpner kisten og alle blir overrasket. Inni ligger en lapp og mange drops.
«Alle mine oppsparte midler er gitt til veldedige formål, og dere har fått det dere virkelig fortjener. Takk for at dere har spredd glede blant mine sambygdinger,» står det på lappen, signert min avdøde far.
