De godtroende barna våre bestemmer seg for å leke selvstendighet, og ender opp med gjeld og uten egen leilighet.
Da barna våre giftet seg, bestemte vi foreldre på begge sider oss for å hjelpe dem med bolig. Jeg og mannen min hadde spart opp litt penger, det samme hadde svigerforeldrene mine. Vi slo oss sammen, og det viste seg å være nok til en liten leilighet. Vi ønsket å kjøpe den til barna våre med en gang, men de sa de var selvstendige og ville klare det selv.
Litt senere får vi vite at de faktisk har kjøpt en leilighet til og med en treroms. Hvor fikk de pengene fra? De tok opp lån i banken for å kjøpe leiligheten. Hvem skulle betale avdragene? De mente de hadde råd til det.
Deretter får vi høre at de ønsker seg bil. Leiligheten ligger et godt stykke unna jobb, og kollektivtrafikken er visst upraktisk. Så de kjøpte bil, også på avbetaling splitter ny fra forhandleren. Vi foreslo at de burde kjøpe en bruktbil, men de forsikret oss om at de var voksne og selvstendige og visste best.
Så ville de få barn, og helst føde i utlandet, for å kunne få statsborgerskap til barnet. Igjen tok de opp lån for at datteren vår skulle kunne føde under gode forhold, og med lege tilgjengelig hele tiden.
Hun fødte. Deretter ville de pusse opp barnerommet, og tok nok et lån. Da vi spurte hvem som skulle betale for alt dette, sa de: Vi klarer oss selv, vi er selvstendige.
Men så slo uflaksen til svigersønnen min mistet jobben, og datteren min var i permisjon. Nå er det ikke flere penger igjen. Hvordan betale alle lånene? De ba oss om å selge hytta vår utenfor byen. Vi ville ikke, men måtte gi etter, så de ikke skulle gå konkurs. Dessverre var ikke det nok.
Til slutt måtte de selge leiligheten også og etter hvert bilen. Nå bor de hos svigerfamilien. Nå klager de over at de ikke har noe eget. Dette er selvfølgelig fordi de ikke ville lytte til oss. Lånene er fortsatt ikke nedbetalt det kommer til å ta flere år til. Bare sorg og tårer igjen.
