Min svigermor gikk bort for noen år siden, og etter begravelsen lovet jeg meg selv én ting: for de døde skal det enten tales vel, eller ikke i det hele tatt.
En annen avgjørelse jeg tok var at, uansett hvem som ble min svigerdatter, skulle jeg aldri ende opp som henne.
Men livet har en måte å tvinge deg ut av egne forsetter.
Min eneste sønn, Aleksander, fylte 25 den våren og tok med seg kjæresten hjem tidlig på sommeren.
Trofast mot mitt løfte om ikke å blande meg i livet hans, tok jeg imot jenta med åpent sinn og med øynene bare halvt på gløtt.
Jeg sa til meg selv at jeg verken skulle se ned på henne, finne feil, eller holde formaninger alt dette hadde min avdøde svigermor gjort mot meg, og det førte bare til et gjensidig hat vi aldri klarte å legge bak oss.
Jeg hadde ingen ønske om å jage bort verken Aleksander eller hans kjæreste. Ærlig talt gir det meg glede å lage kaffe til dem begge, jeg kjenner deres frokostpreferanser til helgefrokosten, og på lørdager og søndager liker jeg å skjemme dem litt bort. I hverdagen strekker ikke tiden til, og da finner jeg heller på noe annet drar til et vann med mannen min, besøker en venninne, eller hjelper moren min med å lage syltetøy og sylteagurker. Da har de huset for seg selv.
Men så hendte noe, underlig nok like morsomt som tankevekkende, og jeg kom på at jeg burde dele det. En kveld viste kjæresten til sønnen min frem en bluse hun hadde kjøpt på vei hjem fra jobb.
Blusen kostet ikke mange kroner, og i kassen fikk hun prisen enda lavere fordi en av knappene manglet.
Hun tok den på, snudde og viste den fram den satt som et skudd, og hun så veldig fin ut i den. Neste dag, det var fredag, skulle vi på besøk sammen og jeg spurte henne om hun ville ta på seg den nye blusen. Hun sa nei, og etter et øyeblikks nøling fortalte hun at hun ikke kunne bruke den fordi hun ikke klarte å sy i knappen.
«Åh du store tid!», unnslapp det meg og innerst inne ble jeg litt forbauset over at en jente på 22 år ikke hadde nål, tråd og knapper.
Så tenkte jeg for meg selv: Og i morgen, kjære deg, hva skjer da? Hvordan skal du klare å ta vare på hus og hjem, hvordan skal du kunne ta viktige beslutninger for familien din?
Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre skal jeg bare sy i knappen for henne uten et ord, vise henne hvordan man gjør det, eller kanskje la det være så får hun selv velge om blusen skal henge ubrukt med manglende knapp i skapet.
Det eneste jeg er helt sikker på, er at jeg ikke vil bli en dårlig svigermor jeg har sett hvordan det kan gå, og jeg liker det ikke.
