Hvorfor ta med egen mat?
Søsteren og broren til mannen min, sammen med familiene sine, har feiret hver jul hos oss i fem år på rad. Jeg har stått for all matlagingen, dekket på bordet, sørget for alt som trengs, og til slutt tatt all opprydningen alene. De har bare slappet av, ledd og nytt selskapet uten å løfte en finger. Men i fjor gikk tålmodigheten min tom, og jeg følte meg helt utslitt. Alt føltes overveldende, både fysisk, psykisk og økonomisk.
Derfor bestemte jeg meg i år for å dele ansvaret med alle sammen.
Men nylig ringte svigermoren min og sa at de alle begynner å bli gamle, at tiden ikke strekker til, og at hun så gjerne ville samle familien til nok en jul hjemme hos meg.
Så jeg ringte mannen min sin søster og bror og fortalte dem at moren deres ønsker å feire sammen alle sammen igjen. Først ble de glade og sa at selvfølgelig burde vi høre på mor. De var med på notene.
Så begynte jeg å fordele oppgaver: Hvem skal lage hva? Hvem tar med hva? Jeg tilbød meg å stå for hovedrettene, lage to varme retter og bake en kake.
De skulle stille med to salater, fisk, kjøtt, ost, frukt og drikkevarer. Alle måtte ta med noe å drikke.
Men da jeg ramset opp hva som trengtes, forsvant plutselig all entusiasmen i stemmene deres. De begynte å unnskylde seg de hadde ikke tid til å lage mat, de jobbet så mye, måtte ut og handle før de kunne begynne å lage noe. Og egentlig, sa de, så så de ikke poenget med at alle skal ta med mat. De ville heller feire hjemme hos seg selv.
Så jeg spurte: Men hva med mamma? Da svarte de: Vi kan jo bare ringe og ønske henne god jul på telefonen, det holder vel.
Så, de vil altså ikke dele på arbeidet, ikke på utgiftene. Jeg har ikke klart å si noe til svigermoren min enda. Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal fortelle det. Hun kommer til å bli så lei seg.
Hva bør jeg gjøre nå? Skal jeg rett og slett lage hele jula alene igjen, som før?
