Ingrid, ropte svigermoren hennes. Ingrid, som akkurat pratet i telefonen, skvatt til som om noen hadde satt på brannalarmen. Der står du, som vanlig, sa svigermoren hennes, småsur. Ingrid fortsatte å snakke, latet som om hun ikke hørte noe. Du prater og prater, skulle heller lagd litt mat til sønnen min, fortsatte svigermoren.
Det holder nå, prøvde Ingrid å prate videre. Se på henne! Ja vel! Damene var ute, Ingrid la på telefonen og dro et dypt, oppgitt sukk. Hun var så fryktelig lei av hele situasjonen. I fjor ble hun og ektemannen endelig ferdig med boliglånet sitt. Det var bare en ettroms, men med god plass på kjøkkenet og en liten, brukbar balkong. Endelig kunne de begynne å tenke på å stifte familie. Ingrid hadde hjemmekontor, og mannen visste jo egentlig hvor hektisk det kunne bli i motsetning til svigermoren.
Roberts foreldre bodde tidligere på bygda, og de unge kom ikke så ofte på besøk. Dessuten hadde naboen til foreldrene planer om å utvide og prøvde i det lengste å overtale dem til å selge huset. Plutselig dukket det opp en leilighet til salgs rett ved siden av Robert og Ingrid. Svigermor, som bestandig hadde sverget på at hun aldri skulle bo i støyete byen, skiftet plutselig mening og solgte huset. Svigerfar var fortsatt i arbeid, men svigermor hadde nettopp gått av med pensjon. Hun kjedet seg alene på landet her var jo Ingrid, et levende menneske å mase på! Det hun ikke skjønte, var at svigerdatteren faktisk jobbet på telefonen hun satt ikke og surret rundt på Facebook hele dagen. Hun hadde faktisk viktige oppgaver å gjøre.
Derfor, så snart ektemannen hadde forlatt leiligheten på morgenen, dukket svigermor opp fastere enn posten. Ingrid forsøkte å forklare, til og med Robert prøvde. Forgjeves. Etter noen dager sto svigermor nok en gang på døra, og en dag bestemte ungdommen seg for å ikke åpne. Dermed måtte Ingrid jobbe til lyden av ringeklokken. Til slutt begynte svigermor å true med å ringe politiet, og da var det liksom ingen vei utenom å åpne. Robert og Ingrid ante ikke hvordan de skulle slippe unna den evige invasjonen av mamma men sånn kunne de ikke holde på.
En dag ble svigermor faktisk fornærmet for alvor, men den sure minen varte bare en dag. Dagen etter sto hun på dørmatten igjen, full av visdomsord og lange samtaler. Nå orker jeg ikke mer, sukket Ingrid til Robert, hun hører jo ikke på deg engang, langt mindre på meg. Jeg skjønner deg veldig godt. Men jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Det var foreldrene mine som solgte huset og kjøpte leilighet hvordan kunne jeg ha stoppet det? Kanskje vi burde finne noe å gjøre for moren min? Hva, liksom? Jeg har allerede sjekket alt. Mellom de to ble det tyst.
Hvor mye har vi på sparekontoen? spurte plutselig Robert. La oss se. Hvorfor det? spurte Ingrid. Nå bor vi jo i en ettroms, og om vi skal ha barn trenger vi mer plass. Kanskje vi skal kjøpe en større leilighet? En større? Et helt annet sted? Ja. Hva venter vi på, egentlig? Det mener du ikke? Ingrid kastet seg rundt halsen på mannen og nærmest hylte av glede. Dagen etter strenet hun rundt i leiligheten uten å ense neste svigermor-invasjon. To uker senere kunne paret overraske foreldrene med nyheten om at de skulle flytte.
Hva mener dere? utbrøt svigermor, satte seg tungt på kjøkkenstolen. Javel, barn! Men hvor skal barnebarna våre sove, da? klaget svigerfar. Slapp av mamma, dere blir ikke kvitt oss helt vi skal bare til et annet strøk, ikke til Mars. Beroliget sønnen så godt han kunne. Det er mange naboer på din alder her, og vi kommer stadig på besøk!
Rart nok fant svigermor seg straks et par gode venninner i blokka, og de unge kunne endelig begynne på et nytt kapittel denne gangen med litt mer armslag, og kanskje med litt mindre svigermor på nakken.
