Barnet mitt kastet seg rundt halsen min og gråt: Mamma, jeg vil aldri dra til bestemor igjen. Jeg vil aldri tilbake dit, mamma, vær så snill.
Dette var etter bare tre dager hos faren sin og foreldrene hans, ute i bygda der de bor i et gammelt trehus. Min yngste gutt var fire år den gangen, den eldste seks. Svigerfaren min hadde insistert på at barna måtte få være hos dem noen dager. Først senere fikk jeg vite grunnen til at han var så påståelig.
Ingrid, som denne fortellingen handler om, hadde aldri hatt god tone med svigerforeldrene sine. Svigermoren hadde ofte gitt uttrykk for at Ingrid ikke var god nok for sønnen hennes. Ingrid hadde tålt det for mannens skyld, men hun likte aldri stemningen i svigermors hus. Det var alltid krangler, uvennskap og dårlig stemning. Selv mannen hennes orket sjelden besøke sine egne foreldre hver gang han kom hjem derfra, var han i dårlig humør.
Årene gikk, og etter hvert dro de bare på besøk hos svigerfamilien til høytider. De kunne ikke takke nei til å komme på svigerfarens sekstiårsdag, særlig siden barnebarna ikke hadde sett besteforeldrene på lenge.
Selskapet gikk nokså fredelig for seg. Ingen stygge ord falt på selve dagen, noe Ingrid fant overraskende. Svigerfaren klarte til slutt å overtale barna til å bli igjen noen dager. Han lokket med en tur med snøskuter i skogen.
Guttene ble begeistret for tilbudet, og maste på Ingrid om å få bli igjen hos besteforeldrene. Til tross for at barna aldri hadde fått så mye som en sjokoladebit av besteforeldrene før, ga Ingrid etter for maset. Hun hadde dessuten lenge ønsket å male soverommet hjemme, noe som skulle vise seg lettere uten barna i huset. Skulle hun bare visst…
Barna kom hjem igjen, gråtende og forskremte. Først ville ikke guttene fortelle hva som hadde skjedd, men etter hvert kom sannheten frem.
Bestefaren hadde faktisk tatt dem med på snøskutertur i vinter-skogen. Men etterpå hadde bestemoren begynt å kjefte på moren deres, mens barna var til stede. Da den eldste gutten forsøkte å forsvare moren, mistet bestemoren besinnelsen. Hun tok tak i ham som om han var en hund og dro ham ut til hundehuset. Der stod han i husklærne sine i vinterkulda. Hun dro også lillebroren med seg ut og smalt igjen døra bak dem.
Bestefaren hadde vært i uthuset da han plutselig hørte barnegråt. Da han så hva som foregikk, ble han så opprørt at han for første gang i sitt liv slo neven i bordet og skjente på kona. Han ba så innstendig guttene om ikke å si noe til foreldrene sine. Han var redd for at han aldri ville få se barnebarna igjen, for han var virkelig glad i dem.
Dette ligger langt tilbake i tid nå men fortsatt husker jeg hvor vondt og vanskelig det hele var å høre på, den gangen barna søkte trøst i armene mine og ba om aldri å måtte vende tilbake til bestemor.
